Vi har laget Lånene.no for deg

De aller fleste nordmenn kommer før eller senere til å ta opp et lån. Mange vet ikke at de kan spare mange penger på å velge riktig lån, den rette utlåneren, eller den beste lånemegleren. Vi er til for å rette opp i dette. Vi tilbyr en gratis sammenligning av lån og lånemeglere. Denne kan spare deg for mange tusen kroner i måneden. I tillegg byr vi på anmeldelser av lån, utlånere og lånemeglere, samt mengder med kunnskap som kan gjøre deg til en klokere låntaker.

Sammenlign de beste långiverne

  • Lendo
    • Beløp: 10 000 - 500 000 kr
    • Rente 4,90 - 23,44 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 24
    Til søknaden
    Annonslenke
    24 tilknyttede banker
    120 000 kr over 5 år, effektiv rente 11%, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr
  • Zensum
    • Beløp: 20 000 - 600 000 kr
    • Rente 4,90 - 24,90 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 25 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 14
    Til søknaden
    Annonslenke
    14 tilknyttede banker
    Nominell rente 9,07 %, effektiv rente 9,47 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 12 400 kr. Totalt 62 400 kr.
  • Digifinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Rente 5,20 - 30,00 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 20 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 17
    Til søknaden
    Annonslenke
    17 tilknyttede banker
    Nominell rente 11,69 %, effektiv rente 15,24 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 20 223 kr. Totalt 70 223 kr.
  • Dreams Gjeldfri
    • Beløp: 20 000 - 400 000 kr
    • Rente 7,90 - 12,90 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 23 eller eldre
    • Etableringsgebyr 490 kr
    Nominell rente 7,9 %, effektiv rente 11,32 %, 195 000 kr, o/5 år, kostnad 58 083 kr. Totalt 253 083 kr.

Slik fungerer Lånene.no

  1. Vi gir deg kunnskap til å gjøre riktige beslutninger
    Vurderer du å låne penger? Uansett hvilket lån du er interessert i, kan du lese mer om ulike lånetyper lenger ned. Vi anbefaler at du leser denne informasjonen samtidig som du sammenligner lån. Den kan hjelpe deg med å ta riktig avgjørelse. Du kan, blant annet, lære hvilken låneform som passer din økonomiske situasjon best, hva du bør tenke på når du låner penger og hvordan du kutter lånekostnaden.
  2. Sammenlign og finn lån som passer deg
    Bruk menyen til å navigere til lånetypen du vil lære mer om. Du kan, for eksempel, velge «Alle forbrukslån». Du kan også velge mer spesifikt, slik som «Forbrukslån via lånemegler» eller «Forbrukslån til bilkjøp».

    For å gjøre lånejakten lettere for deg, har vi laget en låneguide. Her oppgir du hva du ønsker å låne penger til, hvor mye du ønsker å låne, samt informasjon om den økonomiske situasjonen din. I retur får du en oversikt over hvilke lån og utlånere vi mener er de beste for deg og ditt behov.
  3. Få bedre rente
    Vanligvis kan det være vanskelig å finne lånet som passer deg best ettersom det er så mange långivere i Norge. Som du ser over, er det ukomplisert å finne lån som passer deg basert på hvor gammel du er, om du har betalingsanmerkning, ønsket lånebeløp, og så videre.

    Neste steg innebærer å stille de ulike lånene opp mot hverandre og se på rentene. Lånet med den laveste, effektive renten gir deg den laveste lånekostnaden. Når du har filtrert vekk uinteressante lånetilbydere, kan du sortere de gjenværende etter lavest rente, beste karakter eller lavest månedskostnad. Du bestemmer selv hva som er viktigst for deg.

Med hjelp av gratistjenesten Lånene.no kan du lære mer om ulike lånetyper, finne gode lån som passer økonomien din og redusere lånekostnadene dine.

Hvilken låneform passer deg?

Lånene.no presenterer vi seks forskjellige lånetyper. Vi hjelper deg med å finne de beste alternativene innenfor hver låneform. Ikke minst gjør vi det lettere å finne lånet og lånetypen som er billigst, både på kort og lang sikt.

Lånebehov og lånetyper henger sammen. Derfor bør du først klarlegge hva du skal låne penger til. Alle lånetypene har fordeler, så lenge de brukes på det rette formålet. Hvis ikke, kan lånekostnadene bli unødvendig høye. Derfor bør du alltid passe på at lånetypen du velger passer formålet med lånet.

1. Refinansiering – Når du ønsker lavere lånekostnader

Å refinansiere betyr å bytte ut gammel gjeld med et nytt lån. Dette kan lønne seg så lenge det nye lånet har en lavere kostnad enn den gamle gjelden.

Det finnes en rekke banker som tilbyr refinansieringslån uten sikkerhet. Du kan med andre ord få et slikt lån uten å pantsette eiendom eller eiendeler.

Lånene minner om forbrukslån (se under) men er øremerket til samling av gjeld. Du kan ikke ta opp et slikt lån og bruke pengene på vanlig forbruk, for eksempel.

Å bake annen gjeld inn i et boliglån, er en annen form for refinansiering. For å få til dette, må banken din gå med på å øke boliglånet slik at du kan bruke pengene på å slette den andre gjelden. Det skal sies at mange boliglånsbanker har blitt mer restriktive til denne refinansieringsmetoden.

Refinansiering passer best for:

  • Å samle flere smålån og kredittkortgjeld.
  • Reduksjon av lånekostnader.

Privatlån

2. Forbrukslån – Når du ønsker penger til rent forbruk

En stor forskjell mellom boliglån og forbrukslån er at du får forbrukslånet uten å pantsette eiendom eller eiendeler du eier. Dette er grunnen til at forbrukslån også kalles lån uten sikkerhet og usikrede lån.

Bruksområdet for forbrukslån ligger i navnet; slike lån brukes først og fremst på forbruk. Større og mindre innkjøp, bryllup, oppussing, reparasjoner og reiser er bare noen av tingene folk bruker forbrukslån på. Dette er mulig, ettersom bankene som tilbyr dem vanligvis ikke krever at pengene skal gå til utvalgte formål.

Et forbrukslån kan være fra 5.000 til 600.000 kroner stort. Hvor mye du får lov til å låne kommer an på hvor mye du tjener, og hvor stor gjeld du har fra før. Den maksimale nedbetalingstiden er 5 år. Renten på et forbrukslån kan bli vesentlig høyere enn på et boliglån. Den viktigste årsaken er den manglende sikkerheten bankene har for pengene de låner ut.

Forbrukslån har fått mange ulike navn de siste tiårene: Smålån, SMS-lån, mikrolån, ferielån, bryllupslån og oppussingslån er ulike betegnelser bankene bruker på lånetypen.

Vær klar over at enkelte banker også markedsfører forbrukslån som billån, MC-lån og båtlån. Dette er ikke ordinære lån til kjøretøy med pant i kjøpsobjektet, som vanligvis har en lavere rente.

Forbrukslån passer best for:

  • Forbruk og shopping.
  • Uforutsette utgifter, slik som restskatt og reparasjoner.

3. Lånemeglere – Når lav rente er viktig

Lånemeglere tilbyr ikke lån. I stedet hjelper de lånekunder med å sammenligne flere lån samtidig. Slik jobber de:

  1. Du sender én lånesøknad til lånemegleren.
  2. Megleren ber en rekke banker om å gi deg et lånetilbud.
  3. Banken som har det beste tilbudet, med den laveste renten, vinner.

Lånemeglere lar altså bankene konkurrere om å gi deg best rente på lån. Foreløpig er det forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet meglerne kan hjelpe deg med. Vi forventer at mange kommer til å tilby andre lån i fremtiden, slik som boliglån.

Et viktig poeng med lånemeglere er at det er gratis å bruke dem. Det er bankene som betaler ettersom meglerne skaffer dem nye kunder og renteinntekter.

Lånemeglere passer først og fremst for:

  • Sammenligning av lån uten sikkerhet.
  • Å få en så lav rente som mulig.

4. Bedriftslån

Et bedriftslån kan være den avgjørende brikken som hjelper deg med å virkeliggjøre en drøm om å starte din egen bedrift. Det finnes flere former for bedriftsfinansiering å velge mellom:

  • Ordinære bedriftslån.
  • Crowdsourcing.
  • Kassekreditt.
  • Leasing.

I tillegg kan du søke om økonomisk støtte fra det offentlige. Det finnes, med andre ord, et stort antall finansieringsmuligheter for deg som ønsker å starte og drive en bedrift.

Vi forteller deg det meste du bør vite om de forskjellige finansieringsmetodene, slik som hvilke fordeler og ulemper som følger med dem.

Bedriftslån passer først og fremst for:

  • Oppstart og drift av bedrifter.

Snabblån

5. Kredittlån – En buffer for uventede utgifter

Et kredittlån skiller seg fra de andre lånetypene vi skriver om. I stedet for at du får utbetalt pengene umiddelbart, er pengene tilgjengelig helt til du trenger dem. Sagt på en annen måte: Du kan få et kredittlån uten noen gang å røre pengene.

Det er kun et fåtall norske banker som tilbyr «ekte» kredittlån, eller kontokreditt, som noen kaller slike lån. Slik fungerer det.

  • Du søker om et kredittlån.
  • Lånet blir innvilget og pengene er tilgjengelig.
  • Du tar ut penger først når du har behov.

Det er verdt å merke seg at det vanligvis ikke koster noe å ha et kredittlån så lenge du ikke rører pengene. Du betaler for eksempel ikke renter på pengene du ikke har benyttet.

Kredittkort og rammelån er andre former for kredittlån og kontokreditt. Har du et kredittkort, for eksempel, betaler du kun renter på den delen av kredittrammen du benytter.

Kredittlån passer først og fremst for:

  • Forbruk og shopping (hvis det er et kredittkort du har fått).
  • Behovet for en økonomisk buffer for uforutsette utgifter.

6. Boliglån – Lavest rente med boligen som sikkerhet

Skal du låne penger for å kjøpe bolig eller hytte, er det alltid et boliglån du skal søke om. Bankene tilbyr boliglån mot pant i boligen. Dette reduserer mulighetene for at bankene taper penger på utlån. Din gevinst er en lavere rente sammenlignet med andre låneformer.

Har du allerede et boliglån, kan det være til hjelp i andre situasjoner også. Lar banken deg øke lånet, kan du bruke pengene på en bil eller andre, større innkjøp. Du kan også bruke det økte lånet som erstatning for annen og mer kostbar gjeld.

Boliglån passer først og fremst for:

  • Kjøp av bolig eller hytte.
  • Samle annen og dyrere gjeld.

Lån med eller uten sikkerhet – Hva betyr det?

Lånene norske banker tilbyr kan deles inn i to kategorier:

  • Lån med sikkerhet (sikrede lån, pantelån).
  • Lån uten sikkerhet (usikrede lån).

Så, hva er forskjellen?

Lån med sikkerhet er en låneform hvor banken tar pant i låneobjektet. Låner du penger til å kjøpe hus, tar banken pant i boligen. Kjøper du en bil, tar banken pant i bilen. Kort fortalt betyr dette at banken har rett til å selge boligen eller bilen med tvang hvis du ikke betaler tilbake lånet.

Pantet gir banken en sikkerhet for at den får tilbake pengene sine, uansett hva du gjør. Dette høres kanskje dramatisk ut, men det har sine fordeler også. Bankene kan sette en lavere rente på pantelån.

For lån uten sikkerhet gjelder ikke regelen om pant i kjøpsobjektet. Tar du opp et usikret lån for å kjøpe en vaskemaskin, for eksempel, kan ikke banken uten videre selge den med tvang. Den manglende sikkerheten gjør at renten vanligvis er langt høyere enn på lån med sikkerhet.

Så, hvilke lån hører hjemme hvor?

  • Typiske lån med sikkerhet: Boliglån, billån, båtlån, MC-lån, caravan-lån.
  • Vanlige lån uten sikkerhet: Forbrukslån, refinansieringslån, kontokreditt, kredittkort.

Hva kreves for å låne penger?

Det er ikke fritt frem for hvem som helst å låne penger. Alle som ønsker å søke om lån må innfri en rekke krav fra både banker og myndighetene. La oss se på hvilke krav norske myndigheter stiller først.

Et stykke ut på 2010-tallet begynte den daværende regjeringen å bekymre seg for at nordmenn pådro seg stadig mer gjeld. Et forsøk på å bremse låneiveren ble innført med det vi i dag kjenner som utlånsforskriften.

Det er spesielt to punkter i forskriften som er viktige, uansett hvilket lån du tar opp:

  • Størrelsen på gjelden din kan ikke være høyere enn 5 ganger årsinntekten din før skatt.
  • Bankene skal forsikre seg om at du er i stand til å takle en renteøkning på 5 %.

Forskriften stiller andre krav også. Vi kommer tilbake til noen av dem lenger ned.

Bankenes krav

Du kan oppleve at bankene stiller forskjellige krav etter hvilket lån du søker om. Allikevel er det også en del gjengangere som dukker opp uansett låneform:

Alder

Å ta opp lån krever at du signerer en bindende låneavtale. Ettersom du, juridisk sett, ikke kan skrive under på dokumenter på egne vegne før du er 18 år, er det mange banker som har dette som nedre aldersgrense for å låne penger.

Hos noen banker vil du oppleve at aldersgrensen er høyere. Hos enkelte er den 20 år, hos andre er den 23 eller 25 år.

Det finnes også øvre aldersgrenser. Mange banker låner ikke ut penger til seniorer som er 75 år eller eldre, for eksempel.

Inntekt

Når du tar opp et lån, må du betale tilbake pengene du skylder. For å få til dette, må du tjene penger. Bankene krever vanligvis at du har en inntekt du betaler skatt av før du får et lån.

Det finnes ingen inntektsgrenser som er meislet i stein, men du bør nok tjene minst 50.000 i året for å kunne låne de minste beløpene.

Når en bank mottar en lånesøknad fra deg, ser den spesielt nøye på to ting: Hva du tjener og hvor mye gjeld du har fra før. Disse to tingene sier mye om hvilken betjeningsevne du har, altså hvor god økonomi du har for å håndtere et lån.

  • Har du høy inntekt, men også høy gjeld, kan banken tenke at betjeningsevnen din er mindre god.
  • Selv om du har liten inntekt kan du allikevel ha en god betjeningsevne, for eksempel, hvis du ikke har gjeld.

Bosted og sivilstand

Bankene stiller ingen krav om at du må bo på en viss adresse for å få lån. Derimot blir du ofte møtt med et krav om at du er norsk statsborger.

Det finnes varianter av dette kravet, avhengig av hvilken bank du snakker med. Noen krever at du har norsk personnummer. For andre holder det at du har bodd på en norsk, folkeregistrert adresse i minst 3 år, for eksempel.

Når vi skriver sivilstand, er det ikke for at bankene krever at du er gift eller samboer for å få lån. Derimot øker sjansene for at du får låne penger og at renten blir lav hvis du søker om lån sammen med en samboer eller ektefelle, for eksempel.

Betalingsanmerkninger og økonomiske problemer

Har du problemer med å betale for deg, kan det være vanskelig å få lån. Dette gjelder ikke minst hvis du har én eller flere betalingsanmerkninger.

Gjelder dette deg, vil du oppleve at lånesøknaden din blir avslått hos de fleste bankene i landet, for de fleste lånetypene.

Det finnes riktignok en håndfull banker som allikevel er villig til å snakke med deg. Du kan kanskje få låne penger av disse hvis du har en bolig å pantsette.

Krav etter lånetype

Enkelte lånetyper har egne krav du må oppfylle.

Boliglån

I de aller fleste tilfellene må du ha egenkapital for å kjøpe bolig. Dette er nedfelt i utlånsforskriften. Når dette skrives, er kravet 15 % av kjøpesummen. Ønsker du å kjøpe en bolig som koster 3 millioner, for eksempel, må du punge ut med 450.000 av egen lomme.

Det finnes alternativ. Ett av dem er å få noen til å kausjonere for lånet.

Bankene har også en mulighet til å fravike reglene i 10 % av tilfellene. I Oslo er prosentsatsen 8 %.

Lån til kjøretøy

Skal du låne penger for å kjøpe bil eller motorsykkel, for eksempel, kan du velge pantelån. Her stiller bankene krav om at kjøretøyet er sikkerhet for lånet. I ytterste konsekvens betyr det at utlånsbanken kan selge kjøretøyet med tvang hvis du ikke betaler tilbake lånet.

Lar du banken ta pant i kjøretøyet, krever den vanligvis at du tegner en full kaskoforsikring også.

Refinansieringslån

Du kan søke om et refinansieringslån for å bytte ut gammel og dyrere gjeld. For slike lån gjelder et krav om at pengene må gå til å refinansiere annen gjeld.

Bankene hjelper deg med å oppfylle kravet. De henvender seg direkte til kreditorene dine (dem du skylder penger) og kjøper opp gjelden din.

Tips til deg som skal låne

Å søke om lån har blitt mindre komplisert med årene, ikke minst på grunn av digitale løsninger og automatisering. Det er allikevel ting du kan gjøre på egenhånd for at søknadsprosessen kan gå raskere.

BankID

Skaff deg BankID hvis du ikke allerede har. De aller fleste bankene i landet bruker BankID til flere ting når du søker om lån:

  • Identifisering av deg som lånesøker.
  • Innhenting av gjeldsopplysninger
  • Signering av låneavtaler.

Mange av bankene i landet kan hjelpe deg med å skaffe BankID. Bare vær klar over at du vanligvis må møtte opp personlig i banken og ha med deg et pass.

Dokumenter du trenger

Når du søker om lån, må banken eller bankene du sender søknaden til, vite mye om økonomien din. Hva du har i inntekt og hvor mye gjeld du har fra før, er viktig når bankene skal avgjøre om de vil gi deg lån og til hvilken rente.

Derfor kan det lønne seg å finne frem dokumentasjon på denne informasjonen før du sender søknaden. Dette er dokumentene du kan trenge:

  • Ferske lønnslipper.
  • Den nyeste skattemeldingen.
  • Låneavtaler som viser hva du har i gjeld.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende, er regnskapet eller næringsoppgaven du leverte med skattemeldingen interessante for bankene.

Det kan være tilstrekkelig å finne frem dokumentasjonen for din egen del når du skriver søknaden. I enkelte tilfeller kan bankene også be om å få tilsendt kopier av dokumentene.

Hvordan øke lånemulighetene?

Når en bank skal vurdere lånesøknaden din, er betjeningsevnen din en viktig faktor. Betjeningsevnen er en målestokk som forteller hvor godt rustet du er økonomisk til å betale på et lån.

  • Er inntekten din høy og gjelden din lav, er betjeningsevnen din god.
  • Har du lav inntekt og mye gjeld, er betjeningsevnen dårligere.

Jo bedre betjeningsevne du har, desto større er sjansen for at du får låne beløpet du ønsker deg, uansett låneform.

Heldigvis er det flere ting du kan gjøre selv som påvirker betjeningsevnen.

Reduser gjelden, øk inntekten

Alt du gjør for å redusere gjelden du har fra før er positivt, slik som å betale inn ekstra avdrag i en periode.

Kan du i tillegg øke inntektene, er du på god vei til å få et lån. Her er noen eksempler på hva du kan gjøre:

  • Be om lønnsforhøyelse.
  • Skaffe deg en bedre betalt jobb eller en ekstrainntekt.

Sparing til egenkapital

For enkelte lånetyper, slik som boliglån, billån og MC-lån vil det være lettere å låne penger hvis du har egenkapital. Å spare fast i BSU (boligsparing for ungdom), for eksempel, gjør at banken kan se på lånesøknaden din med mildere øyne.

Å få forskudd på arv er en annen metode som hjelper med å opparbeide nok egenkapital.

Få hjelp av andre

Å redusere gjelden og øke inntekten kan ta tid. Et mer umiddelbart alternativ er å få hjelp av andre.

  • Boliglån: Å få med en kausjonist øker mulighetene for å få lån.
  • Forbrukslån og refinansieringslån: Å ta opp lånet sammen med en annen person, en medlåntaker, øker lånemulighetene.

Vær klar over at det å be andre om å stille som kausjonist eller medlåntaker kan ha store konsekvenser. Klarer du ikke å betale huslånet, for eksempel, er det kausjonisten som må ta ansvaret for at lånet blir betalt.

Renter – Prisen for å låne penger

Har du leid bolig noen gang? Da vet du at husleien er prisen du må betale for å låne en hybel eller en leilighet. På samme måte er renter prisen du må betale for å låne penger. Bankene driver ikke med veldedighet, de vil og skal tjene penger på utlån. Rentene er bankenes inntekter for pengene de låner ut.

Når du låner penger, må du forholde deg til to renter, uansett hvilken lånetype du velger: Nominell og effektiv rente.

  • Den nominelle renten
    Den nominelle renten er den rene renten. Den utgjør grunnbeløpet i leieprisen du betaler for å låne penger.
  • Den effektive renten
    Den effektive renten er summen av den nominelle renten pluss andre kostnader, slik som etableringsgebyr og termingebyr.

Bankene oppgir vanligvis den nominelle og effektive renten i prosenter. Det er først når du får et lån og en nedbetalingsplan at du ser hva rentene utgjør i kroner og øre.

Den effektive renten er sjefen

Når du skal sammenligne lån og finne ut hva de forskjellige lånene koster, er det den effektive renten som er viktig. Det er den som bestemmer hvor mye du skal betale hver måned i renter og avdrag.

Mange ser seg blinde på den nominelle renten. Problemet med dette er at bank A kan ha en merkbart lavere nominellrente enn bank B. Allikevel blir den effektive renten høyere hos bank A fordi gebyrene er dyrere.

Individuell rentesetting

En utfordring for deg som skal låne penger er at du vanligvis ikke får vite hvilken rente du får før du har søkt om lån og mottatt et lånetilbud. Det finnes riktignok mange lånekalkulatorer på nettet, men disse gir deg kun et anslag, ikke et nøyaktig svar.

Det er mange ting som avgjør hvilken rente du får:

  • Lånetype, lånets størrelse og løpetid.
  • Inntekten din og hvor mye gjeld du allerede har.
  • Kredittscoren din, som bestemmes av en kredittvurdering.

Punktene over brukes av bankene til å avgjøre hvor god betjeningsevne du har, altså i hvor stor grad du er i stand til å håndtere lånet du ønsker deg. Jo bedre betjeningsevne du har, desto lavere kan renten bli.

Lånekostnad

De fleste lånene i Norge har to kostnader:

  1. Renter.
  2. Avdrag.

Renten er som sagt leieprisen for lånet. Avdrag er tilbakebetaling av pengene du har lånt. Lånekostnaden er summen av renter og avdrag.

Lånekostnaden oppgis vanligvis med to beløp:

  • Summen av renter og avdrag per måned.
  • Et totalbeløp for alle rente- og avdragsinnbetalinger i løpet av lånets levetid.

Det er lurt å se på hva den totale kostnaden blir for lånene du vurderer. Det er her du ser hvordan de ulike rentesatsene påvirker lommeboken, både på kort og lang sikt.

Eksempel

Du tar opp et forbrukslån på 300.000 kroner som betales tilbake over 5 år.

Hvis den effektive renten er 10 %: Lånekostnad per måned 6.734 kr – Total kostnad etter 5 år: 382.447 kr.

Med en effektiv rente på 15 %: Lånekostnad per måned 7.137 kr – Total kostnad etter 5 år: 428.219 kr.

På månedsbasis er forskjellen ikke voldsomt stor. Du må betale drøyt 400 kroner mer på det dyre lånet. På lang sikt er forskjellen voldsommere. Etter 5 år har du betalt drøyt 45.000 kroner mer på det dyre lånet sammenlignet med det billige forbrukslånet.

Hva er et billig lån?

Et billig lån har en lavere effektiv rente enn andre lån i samme kategori. Ettersom det er forskjell på hvilken rente bankene gir deg på det samme lånebeløpet, er det smart å sammenligne lånekostnader. Dette øker mulighetene for å få en så lav rente som mulig.

Slik får du billigere lån

I «gamle dager» møtte man opp i den lokale banken. Med lua i hånda og tynn stemme spurte man om det var mulig å få et lån. Man tok det man fikk, bukket dypt og tenkte ikke over om lånet var dyrt eller billig.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Dagens bankkunder går ikke til banken og spør «vær så snill, kan jeg få bli kunde her?» I stedet er det bankene som ber «vær så snill å bli kunde hos oss».

Konkurransen mellom bankene har blitt tøffere. Resultatet er større muligheter for å finne gode og billige lån. Hemmeligheten er å ha orden i egen økonomi og utnytte konkurransen.

Pass på egen økonomi

Jakten på et billigere lån starter i din egen lommebok. Kan du vise bankene at du har god kontroll på egen økonomi, øker sjansene for at du får lån og at renten blir lav.

  • Spar fast hver måned, bygg opp en bufferkonto.
  • Sett opp et enkelt budsjett for penger inn og penger ut.
  • Betal regninger i tide, unngå inkasso og betalingsanmerkninger.

Unngå å ta opp flere smålån. Og har du kredittkort, pass på å betale tilbake alt du skylder hver gang en kredittkortregning har forfall for å unngå kredittkortgjeld.

Få hjelp av andre

Bankene legger stor vekt på betjeningsevne når de vurderer lånesøknader og setter renter. Du kan påvirke betjeningsevnen på flere måter.

  • Ta opp lån med en medlåntaker.
  • Få hjelp av en kausjonist.

Å få lånehjelp av andre kan ende med at renten på lån reduseres så det monner. En medlåntaker, som tjener penger, øker den totale betjeningsevnen. En kausjonist gir bankene bedre sikkerhet for pengene de låner ut.

Sammenlign lån og banker

For å få billigere lån, må du vite hvilke betingelser flere banker tilbyr. Når du vet dette, blir det enklere å sammenligne lån og lånekostnadene.

  • Boliglån – Ta kontakt med flere banker. Spør hvilken rente du kan få. Sammenlign tilbudene.
  • Forbrukslån og refinansieringslån – Be en lånemegler om hjelp. En god megler kan innhente lånetilbud fra godt over 20 banker.

Du kan bruke vår låneguide som et utgangspunkt for å finne et billigere lån. Merk deg at rentene som oppgis i guiden er veiledende og ikke en fasit på hvilken rente du kommer til å få.

Bankene vurderer hver enkelt lånesøker og søknad individuelt. Det er først når du har mottatt et lånetilbud at du vil se hva din rente blir.