Hva innebærer det å låne penger?

Det finnes flere hundre banker og kredittselskap i Norge. Hos disse kan du låne penger i størrelsesorden 1.000 til mange millioner kroner. Det spiller nesten ingen rolle hva du trenger penger til; det finnes alltids et lån som kan dekke behovet.

Skal du kjøpe bolig eller bil, kan du ta opp et bolig- eller billån. Ønsker du mer penger til forbruk, reiser, eller oppussing, kan du ta opp et forbrukslån. Ønsker du å kutte i lånekostnadene du har nå, kan du ta opp et refinansieringslån og spare hundrevis, for ikke å si tusenvis av kroner hver måned.

Uansett hvilket lån du vurderer, har vi informasjonen du trenger. Under kan du lese mer om de ulike lånetypene i Norge og hva du må tenke på når du skal lage en lånesøknad. Ikke minst, forteller vi deg hva du kan gjøre for å øke sjansene for å få lån og for at lånet skal bli så billig som mulig.

Lånemeglere som kan hjelpe deg med å låne penger

  • Unofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Rente 4,90 - 24,90 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 20 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 19
    Til søknaden
    Annonslenke
    19 tilknyttede banker
    Aksepteres
    Nominell rente 11.39 %, effektiv rente 14.13 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 17 612 kr. Totalt 67 612 kr.
  • Axofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Rente 4,90 - 23,40 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 25
    Til søknaden
    Annonslenke
    25 tilknyttede banker
    Aksepteres
    Nominell rente 11.9%, effektiv rente 45.30 %, 10 000 kr, o/1 år, kostnad 1 967 kr. Totalt 11 967 kr.
  • Zensum
    • Beløp: 20 000 - 600 000 kr
    • Rente 4,90 - 24,90 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 25 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 14
    Til søknaden
    Annonslenke
    14 tilknyttede banker
    Nominell rente 9,07 %, effektiv rente 9,47 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 12 400 kr. Totalt 62 400 kr.
  • Sambla
    • Beløp: 5 000 - 500 000 kr
    • Rente 4,90 - 24,90 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 21
    Til søknaden
    Annonslenke
    21 tilknyttede banker
    Aksepteres
    Nominell rente 11%, effektiv rente 24.61%, 10 000 kr, o/1 år, kostnad 1 206 kr. Totalt 11 206 kr.
  • Digifinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Rente 5,20 - 30,00 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 20 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 17
    Til søknaden
    Annonslenke
    17 tilknyttede banker
    Nominell rente 11,69 %, effektiv rente 15,24 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 20 223 kr. Totalt 70 223 kr.
  • Lendo
    • Beløp: 10 000 - 500 000 kr
    • Rente 4,90 - 23,44 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 24
    Til søknaden
    Annonslenke
    24 tilknyttede banker
    120 000 kr over 5 år, effektiv rente 11%, kostnad 34 341 kr, totalt 154 341 kr

Statistikk

For å gjøre det enklere å velge klokt, her er en sammenstilling av utlånerne.

Minste lånebeløp 5 000,00 kr
Høyeste lånebeløp 600 000,00 kr
Gjennomsnittlig minsterente 4,95 %
Gjennomsnittlig maksrente 25,26 %
Gjennomsnittlig etableringsgebyr NaN kr
Gjennomsnittlig termingebyr NaN kr
Direkte utbetaling: 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling
Direkte utbetaling døgnet rundt 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling døgnet rundt
Uten kredittsjekk: 6 utlånere (100,00 %) benytter ikke kredittsjekk
Betalingsanmerkninger: 3 utlånere ({procent}) aksepterer betalingsanmerkning
Unge låntakere 3 utlånere ({procent}) aksepterer låntakere under 20 år

Illustrasjon av utlånernes renter

Her ser du hvordan utlånernes renter står seg mot hverandre.

Långiver Fra Til
Unofinans
4,90 %
24,90 %
Axofinans
4,90 %
23,40 %
Zensum
4,90 %
24,90 %
Sambla
4,90 %
24,90 %
Digifinans
5,20 %
30,00 %
Lendo
4,90 %
23,44 %

Låne penger i Norge

De fleste voksne nordmenn vil før eller senere låne penger. Her er noen fakta om norsk gjeld.

  • Nordmenns private gjeld er omtrent 4.000 milliarder kroner.
  • Om lag 3.700 milliarder av dette er boliglån.
  • Antallet personer som har forbrukslån og kredittkortgjeld er nesten 3,2 millioner.
  • Den usikrede gjelden, slik som forbrukslån, er på nesten 150 milliarder kroner.
  • Det finnes over 6 millioner kredittkort blant norske forbrukere.
  • Nesten 500.000 nordmenn har to eller flere kredittkort.
  • Rundt 750.000 nordmenn betaler nå på studielån.

Hvorfor låne penger?

Å låne penger er en snarvei til å oppfylle drømmer eller behov. Det er mange grunner til at vi tar opp lån.

Med boliglån, billån og båtlån er motivet tydelig. Låntakerne ønsker å kjøpe en bolig, bil eller båt med lånte penger.

Refinansieringslån har også et tydelig formål. Mennesker som tar opp slike lån, ønsker å samle gjeld med et mål om å redusere lånekostnader. Dette er mulig ettersom ett, stort lån, kan ha lavere rente enn flere små lån og kredittkortgjeld.

Årsakene til at man tar opp forbrukslån, varierer langt mer. Ettersom man kan bruke pengene man låner på stort sett hva man vil, er det vidt forskjellige drømmer og behov som oppfylles med slike lån.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har undersøkt hva nordmenn med forbrukslån bruker penger på. Dette er de vanligste formålene:

  1. Bilkjøp (29 prosent)
  2. Kjøp av forbruksvarer (28 prosent)
  3. Oppussing (12 prosent)

Kredittkort er også en form for lån. SIFO har forsket på hva nordmenn bruker kredittkort på:

  1. Rent forbruk (50 prosent)
  2. Reiser (44 prosent)
  3. Overraskende utgifter (30 prosent)

To typer lån

Når du som privatperson skal låne penger i Norge, har du i realiteten to låneformer å velge mellom:

  1. Lån med sikkerhet.
  2. Lån uten sikkerhet.
  • Lån med sikkerhet
    Å låne penger med sikkerhet, betyr at du må gi banken en garanti for at den får tilbake pengene sine. Det vanligste er å gi banken pant i det du kjøper, enten det er bolig, hytte eller bil. Når banken har pant, kan den tvinge deg til å selge panteobjektet hvis du ikke klarer å betale tilbake lånet. Det er dette som er sikkerheten for lånet.
  • Lån uten sikkerhet
    Når du tar opp et lån uten sikkerhet, slipper du å pantsette eiendom eller eiendeler som en garanti for lånet. Dette betyr også at du har større frihet med tanke på hva pengene skal gå til. Mens et boliglån med pant må gå til å kjøpe et hus eller leilighet, kan et forbrukslån uten sikkerhet brukes på nær sagt hva som helst.

Eksempler på lån

De to låneformene inneholder flere forskjellige lån. Her er noen eksempler på lån uten sikkerhet:

  • Kredittkort.
  • Forbrukslån.
  • Refinansieringslån.

Når du søker etter lån uten sikkerhet på nettet, kan du komme over lån som ferielån, oppussingslån, bryllupslån, konfirmasjonslån og så videre. Dette er i virkeligheten ordinære forbrukslån som er blitt omdøpt for å få gode plasseringer i søkeresultatene.

Begrepet lån med sikkerhet inneholder også flere forskjellige lån:

  • Boliglån.
  • Hyttelån.
  • Billån.
  • Bedriftslån.

Studielån er også et slags lån med sikkerhet. Du slipper riktignok å pantsette skolebøker eller kalkulatoren, men du må bevise at du har skoleplass og at du skal studere for å få det.

Beste lånemeglere å låne penger via februar 2023

  1. Zensum – Du kan låne penger fra 20.000–600.000 kroner (rente fra 4,9 %).
  2. Motty – Lar deg låne penger fra 25.000–600.000 med rente fra 6 %.
  3. Axo Finans – Hjelper med å låne penger fra 10.000–600.000 med rente fra 4,9 %.
  4. Lendo – Du kan låne penger fra 10.000–500.000 kroner (rente fra 4,9 %).
  5. DigiFinans – Lar deg låne penger fra 10.000–600.000 kroner (rente fra 4,9 %).

Hvor mye kan du låne?

Lånetypen du velger har mye å si for hvor mye du kan låne. Her er det til dels store forskjeller:

  • Forbrukslån
    Forbrukslån i Norge tilbys i størrelsesorden 1.000–600.000 kroner. Det laveste lånebeløpet varierer mellom 1.000 og 25.000 kroner, avhengig av hvilken bank du sender lånesøknaden til. I den andre enden er 600.000 kroner vanligst, men det finnes banker som stopper ved 400.000 eller 500.000 kroner også.
  • Refinansieringslån uten sikkerhet
    Skal du låne penger for å samle gjeld, kan du vanligvis låne mellom 1.000–600.000 kroner uten å måtte stille med pant. Som med forbrukslån, varierer også de ulike bankenes grenser innenfor beløpene over.
  • Kredittkort
    Når du får et kredittkort, får du også en kredittgrense du må forholde deg til. Du kan låne penger fritt helt til at du når denne grensen. Kredittgrensen varierer ganske mye mellom de ulike kortene. Noen har en grense på 50.000 kroner, andre stopper ved 100.000 kroner. Et fåtall kort har 150.000 som grense, mens et lite knippe kort ikke har grenser i det hele tatt.
  • Boliglån
    Et boliglån har også en grense, men den oppgis ikke i kroner og øre. Det er i stedet inntekten din som setter et tak for hvor stort et boliglån kan være. Boliglånsbankene må følge utlånsforskriften når den gir deg boliglån. Der står det at du ikke skal ha mer enn 5 ganger brutto årsinntekt i gjeld. Tjener du 750.000 kroner i året før skatt, kan du ha 3,75 millioner kroner i gjeld. Husk også at du vanligvis må ha 15 % av boligens kjøpesum i egenkapital.
  • Bil- og båtlån
    Skal du låne til båt eller bil, med pant i båten eller bilen, er grensen for hvor mye du kan lån vanligvis ikke meislet i stein. Prisen på båten eller bilen spiller selvsagt en rolle. Det er mulig å låne hele kjøpesummen, i alle fall hvis doningen er forholdsvis ny. Grensen for hvor mye du kan låne bestemmes i stor grad av hvor mye du tjener, og hvor mye gjeld du har fra før.

Løpetid

Løpetid er et annet, viktig ord når du skal låne penger. Noen sier også nedbetalingstid. Uansett handler det om hvor lang tid du får på deg til å betale tilbake gjelden.

Dette er maks løpetid for de ulike lånene:

  • Forbrukslån: Maks 5 år.
  • Refinansieringslån uten sikkerhet: 15 år på det meste.
  • Boliglån: 30 år på det meste.

For billån gjelder et eget sett med regler. De fleste billån har en maksimal løpetid på 10 år. I tillegg kan du bli møtt med en regel om at bilens alder + løpetid ikke kan overstige 14 år, for eksempel:

  • Låner du til en bil som er 8 år, vil maks løpetid på lånet bli 6 år.
  • Er bilen bare 1 år gammel, kan du få 10 års løpetid.

Uansett hvilket lån du tar opp, er du ikke bundet av løpetiden hvis du ønsker å bli kvitt lånet raskere. Norsk lov gir deg tillatelse til å betale tilbake et lån i sin helhet før løpetiden ender. Gjør du det, kan du spare mange penger på renteutgiften.

Krav til deg som vil låne

Felles for alle banker og kredittselskap er kravene de stiller til alle som skal låne penger. Kravene kan riktignok variere litt, men i det store og hele er de temmelig like uansett hvem du sender en lånesøknad til:

  • Alder
    Du må minst være 18 år og myndig for å få lån i Norge. Noen utlånere har et høyere alderskrav, slik som 20, 23 eller 25 år. Det finnes også regler for hvor gammel du kan være. En rekke banker gir ikke lån til lånesøkere som er 70 eller 75 år.
  • Inntekt
    Du må tjene penger for å få lån. Hvor mye du tjener, har mye å si for hvor mye du får låne. Bankene og kredittselskapene setter stor pris på fast arbeid og stabile inntekter. Det er allikevel mulig å få lån med varierende inntekter også, for eksempel hvis du jobber som selvstendig næringsdrivende.
  • Norsk statsborger
    Du må vanligvis være norsk statsborger for å få et lån i Norge. Noen banker nøyer seg riktignok med at du har vært bosatt i landet i en periode, slik som 1 eller 3 år.
  • Orden i sysakene
    Få utlånere lar deg låne penger hvis du har økonomiske problemer, slik som pågående inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Det er allikevel ikke helt umulig å få lån. Et lite antall spesialbanker kan hjelpe deg selv om du sliter økonomisk. Forutsetningen er at du har en bolig som kan pantsettes.

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften er et sett med lover som har mye å si for alle lånetypene som tilbys i Norge. Lovverket ble satt ut i livet i 2015 og ble først kalt boliglånsforskriften. Etter hvert ble navnet endret til utlånsforskriften ettersom lovene regulerer mer enn boliglån.

Dette er noe av hva forskriften bestemmer:

  • Ingen låntakere i Norge kan ha mer gjeld enn 5 ganger årsinntekten før skatt.
  • Bankene kan vanligvis ikke tilby boliglån som er større en 85 % av boligens kjøpesum.
  • Rammelån for bolig, som er lån uten avdragsplikt, kan ikke utgjøre mer enn 60 % av boligverdien.
  • Forbrukslån kan ikke ha lenger løpetid enn 5 år.
  • Bankene må regne ut om lånekundene tåler en renteoppgang på 3 % på den samlede gjelden.

Bankene og kredittselskapene har allikevel litt slingringsmonn. For boliglån kan de avvike fra utlånsforskriften i 10 % av tilfellene, for forbrukslån er satsen 5 %. Det betyr at du kan få hjelp, selv om du ikke lever helt opp til alle kravene i forskriften.

Ingen kommer unna kredittsjekken

En kredittvurdering er helt sentral når bankene skal leve opp til både egne og myndighetenes krav. En slik vurdering, som også kalles en kredittsjekk, avslører temmelig mye om deg som lånesøker og økonomien din.

  • Kredittsjekken bekrefter de personlige opplysningene dine, slik som alder, bosted og yrke.
  • Ikke minst vil den avdekke hvordan det står til med økonomien din.

Sjekken vil, blant annet bekrefte hva du tjener og hvor mye gjeld du har. Den vil også kunne avdekke inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Det er ikke mulig å skjule slike ting for dem som utfører sjekken.

En kredittvurdering ender med at du får en kredittscore. Denne poengsummen sier i bunn og grunn noe om hvor stor risiko det er for at du får økonomiske problemer de neste 12 månedene. Jo høyere score du får, desto bedre lånemuligheter har du. En god kredittscore kan også gi deg en lavere rente enn ellers.

Mange lurer på om de kan låne penger uten kredittsjekk. Det kan man ikke. Absolutt alle som søker om lån fra banker og kredittselskaper må kredittvurderes. Det har myndighetene bestemt.

Det er ikke bankene eller kredittselskapene som utfører kredittvurderingen. Det er det egne kredittopplysningsbyråer som gjør. Disse har fått tillatelse av Datatilsynet til å innhente opplysninger om deg fra offentlige registre, slik som folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og gjeldsregistrene. Byråene kan hente informasjon fra andre også, for eksempel, Skatteetaten og domstolene.

Låne penger med lav inntekt

Med så mange lover og krav tenker du kanskje at det er plent umulig å få lån med lav inntekt? Vel, sannheten er en litt annen, selv om vi umiddelbart må innrømme at høye inntekter øker sjansen for å få lån.

Utlånsforskriftens sier altså at du ikke kan ha mer gjeld enn 5 ganger årsinntekten din før skatt. Tjener du 50.000 kroner i året, kan du med andre ord ha maksimalt 250.000 kroner i gjeld.

Nei, det finnes ikke mange boliger som koster 294.000 kroner (250.000 er cirka 85 % av 294.000). Det finnes allikevel lån som er innen rekkevidde med en slik inntekt:

  • Kredittkort
    Mange banker og kredittselskap oppgir 50.000 kroner som laveste inntektsgrense for kredittkort med den laveste kredittrammen (vanligvis 5.000–10.000 kroner).
  • Forbrukslån
    Det er fullt mulig å få et mindre forbrukslån, også kalt et smålån, med en årlig inntekt på 50.000 kroner.
  • Refinansieringslån
    Det er også mulig å få refinansieringslån uten sikkerhet selv om inntekten ikke er mer enn 50.000 kroner i året før skatt.

Du kan øke mulighetene for å få lån

Har du for lav inntekt i forhold til lånet du ønsker deg? Har du kanskje ikke nok egenkapital for å kjøpe din egen bolig?

Det finnes enkelte ting du kan gjøre på egenhånd som øker mulighetene for å få lån.

  • Ta opp lån sammen med andre
    De fleste bankene som låner ut penger, tillater at dere er to som søker om lån; deg selv og en såkalt medlåntaker. Dette kan øke mulighetene for å få lån ettersom det er to inntekter som legges til grunn for bankens vurdering av betjeningsevne. Mange banker krever at medlåntakeren bor på samme adresse som deg selv. Medlåntakeren får også et like stort ansvar for å betale tilbake lånet som det du har.
  • Få med deg en kausjonist
    En kausjonist er en person som er villig til å love banken at lånet blir betalt hvis du skulle få problemer med å betale det selv. Rent praktisk innebærer det å være kausjonist at man overtar lånebetalingen for den som ikke klarer å betale renter og avdrag på egenhånd. Kausjonister benyttes ofte på boliglån. I slike tilfeller må kausjonisten ofte stille med sin egen bolig som sikkerhet for lånet.

Å bruke en medlåntaker eller kausjonist øker mulighetene for å få lån umiddelbart. Det finnes også ting du kan gjøre uten å måtte spørre andre om hjelp. Utfordringen er at disse tingene kan ta tid.

  1. Spar – Spar til egenkapital, bruk BSU. Jo tidligere du starter, desto bedre.
  2. Slett gjeld – Betal inn ekstra avdrag på eksisterende gjeld for å bli kvitt den raskere.
  3. Øk inntektene – Be om lønnsforhøyelse, bytt til en bedre betalt jobb.
  4. Skaff deg ekstra inntekter – Ta en ekstrajobb. Prøv å tjene penger på ferdighetene dine.

De fire punktene over gir ikke like umiddelbare resultater som en medlåntaker eller kausjonist. Det kan allikevel være verdt å prøve seg på ett eller flere av punktene i det lange løp.

Kunsten å få lånet du ønsker deg

Å få et godt og billig lån som er stort nok, er ingen heksekunst. Det er kun én regel som gjelder: Jo mer du tjener, og jo mindre du har i lån, desto mer får du låne.

Slik søker du om lån

Internettet og digitalisering har gjort det vesentlig enklere å låne penger, sammenlignet med hvordan det var før. Nå er det nesten like enkelt å søke om lån, som å kjøpe varer eller tjenester online.

Vanligvis behøver du bare å fylle ut noen felter i et søknadsskjema og klikke på noen knapper før søknaden kan sendes til banken med lysets hastighet.

Når det gjelder bil- og boliglån vil vi allikevel anbefale deg å ringe eller møte en kundebehandler i en bank for å starte prosessen med å skaffe lån. For så store lånebeløp kan det være betryggende å møte banken ansikt til ansikt, ikke minst hvis det er første gang du skal låne penger til slike formål.

Et resultat av et slikt møte er at du kan få et Finansieringsbevis. Dette beviset er en garanti fra banken på hvor mange penger den er villig til å låne deg. Det gjør det enklere å plukke ut interessante boliger, for eksempel, i en prisklasse du vet du har råd til.

Du bør aldri dele innholdet i et finansieringsbevis med andre. Ikke minst bør du holde det hemmelig for boligmeglere og selgere. De kan i verste fall utnytte beviset for å få deg til å betale mer enn nødvendig.

Forberedelser lønner seg

Uansett hvilket lån du skal søke om å få, er det enkelte ting du kan gjøre før du søker, som sørger for en smidigere søknadsprosess.

  • Skaff deg BankID
    De fleste bankene og kredittselskapene vil før eller senere be deg om å bruke BankID når du søker om lån eller kreditt. Det kan hende du blir bedt om å identifisere deg med tjenesten. Det er også vanlig å signere låneavtaler med tjenesten. Har du ikke BankID? Ta kontakt med banken din og be om at du får. Bare vær klar til å møte opp fysisk i bankens lokaler og ha med deg pass.
  • Finn frem nødvendige dokumenter
    Inntekten og gjelden din er viktig for søknaden din om lån eller kreditt. Har du ikke denne informasjonen i hodet, finner du den i skattemeldingen. Årsoppgaver og lønnslipper har også mye av informasjonen du trenger. Er du ikke fast ansatt, men selvstendig næringsdrivende, kan det lønne seg å finne frem næringsoppgaven du sendte inn sammen med skattemeldingen.
  • Oversikt over gjeld
    Er du usikker på hvor mye usikret gjeld du har? Du finner en oppdatert oversikt over dette på Gjeldsregisteret.com. Der kan du bruke BankID for å få innsyn i hvilken gjeld som er registrert på deg. Merk deg at registeret kun oppgir kredittkortgjeld og lån uten sikkerhet når dette skrives.

Hvordan søke om forbrukslån?

Forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet er de enkleste lånene å søke om. Alt du trenger å gjøre, er å fylle ut et søknadsskjema på nett og vente på svar om du får lånet eller ikke.

Slik fungerer det:

  1. Du fyller ut søknadsskjemaet og sender det til banken.
  2. Banken ber om en kredittvurdering av deg og økonomien din.
  3. Kredittsjekken ender med at du får en kredittscore.
  4. Banken ser på scoren og bestemmer seg om du skal få lån eller ikke.
  5. Får du låne penger, gjenstår bare signering av låneavtalen før pengene utbetales.

Er det et ordinært forbrukslån du har søkt om, dukker pengene opp på kontoen din etter 1–3 dager. Er det derimot et refinansieringslån du har fått, ser du ikke snurten av pengene. De går direkte til dem du har gjeld hos, altså kreditorene dine. Sagt på en annen måte, kjøper banken du har lånt av opp gjelden du har hos andre kreditorer uten at du behøver å gjøre mer enn å oppgi hvem du skylder penger.

Sammenlign lån uten sikkerhet

Det finnes godt over hundre lån uten sikkerhet på det norske lånemarkedet. Rentene på disse lånene varierer ganske mye. Derfor bør du sammenligne lånene for å finne det billigste. Du kan sammenligne lånene på egenhånd, for eksempel ved å benytte vår sammenligningstjeneste. Et enklere alternativ er å bruke lånemeglere. Vi skriver mer om dette lenger ned.

Apropos renter…

Prisen for å låne penger

Å låne penger er ikke gratis. Banker og kredittselskap ønsker å tjene penger på utlånene sine. Derfor må du betale rente på pengene du låner. Du kan si at renter er leieprisen du betaler for lån.

Når du tar opp lån, blir du møtt med to renter:

  1. Nominell rente
  2. Effektiv rente

Så, hva er egentlig forskjellen?

  • Nominell rente
    Den nominelle renten er den nakne renten. Det betyr at det ikke er lagt til hverken avgifter eller gebyrer.
  • Effektiv rente
    Den effektive renten består av den nominelle renten pluss andre kostnader slik som etableringsgebyr og termingebyr. Disse kostnadene oppgis både i kroner og øre, og som en prosentvis andel av renten. Det er dette som er årsaken til at den nominelle renten og den effektive renten er forskjellige.

Du må vanligvis ikke betale etableringsgebyr når du får et kredittkort. I stedet kan du måtte betale en årsavgift for å eie kortet eller gebyr når du tar ut penger med det. Det er dette som gjør at det også er forskjeller på nominell og effektiv rente på kredittkortgjeld.

Sammenlign lån

Norske utlånere står fritt til å bestemme selv hvilken rente de tilbyr på lånene sine. Derfor er det viktig å sammenligne lån. Ta et forbrukslån, for eksempel. Renten på et slikt lån kan variere svært mye fra én bank til en annen:

Eksempel

I skrivende stund, er dette laveste og høyeste rente på forbrukslån på 50.000 kroner som varer i tre år:

  • Laveste rente: 7,5 %.
  • Høyeste rente: 32,21 %.

Har du den høyeste renten, koster lånet nesten 500 kroner mer i måneden. Den totale rentekostnaden blir snaut 23.000 kroner mer med det dyreste lånet.

Sammenlign lån på våre nettsider

Du kan bruke vår sammenligningstjeneste for å sjekke renten hos ulike banker. Du skal ikke behøve å låne mye for at det kan være mye å spare på å velge et billig lån fremfor et med høyere rente.

En lånemegler kan redusere lånekostnaden

Sammenlign lån er mantraet vårt. Ønsker du så lave lånekostnader som mulig, er det viktig at du sammenligner vilkårene og rentene på flere lån.

For bolig-, bil,- og båtlån får du best resultat om du ringer flere banker og spør om hvilken rente du kan få.

Er det et forbrukslån eller refinansieringslån uten sikkerhet du skal ha, finnes det aktører som gjør lånesammenligningen atskillig enklere: Lånemeglere.

En stor lånemegler kan invitere godt over 20 banker til å tilby sine beste renter på et lån til deg. Bankene som inviteres, vet at de konkurrerer med andre om å kapre deg som kunde. Denne konkurransen kan gi deg en langt lavere rente enn hva du klarer å skaffe på egenhånd.

Dette er noen av fordelene med å bruke en megler:

  • Det holder å sende én søknad.
  • På det meste, kan 27 banker konkurrere om å gi deg lån.
  • Lånemegleren hjelper deg med å velge det best og billigste lånet.

En annen viktig fordel er at du slipper å betale noe ekstra for å bruke en lånemegler. Det er bankene som må betale for jobben meglerne gjør. Lånet blir allikevel ikke dyrere av den grunn.

Lånemegler for boliglån?

I skrivende stund finnes det ingen meglere som formidler ordinære boliglån. (Noen meglere samarbeider riktignok med banker som har spesialisert seg på refinansieringslån med sikkerhet i bolig.) Dette kan være i ferd med å endre seg. Vi kjenner til at flere meglere jobber med å tilby formidling av boliglån fra mange av de største boliglånsbankene.

Vær klar over risikoen

De aller fleste som tar opp lån, lever fint med gjelden de pådrar seg. Å låne penger er allikevel ikke risikofritt. Plutselige endringer i livssituasjonen, for eksempel, kan føre til at lånet blir en stor belastning.

Det finnes ingen skuddsikre garantier mot sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsløshet, som er de viktigste årsakene til at gjeld blir en ødeleggende byrde. Det finnes allikevel ting du kan gjøre for å redusere risikoen ved å ta opp lån, uansett hva som skjer i fremtiden. Vi kommer tilbake til dette.

Bankene driver ikke veldedighet

Det spiller ingen rolle hvor hyggelig kundebehandleren din i banken er. Har du lån og får økonomiske problemer, vil du oppleve at banken viser sitt sanne ansikt. Den kan gå ekstremt langt for å få tilbake pengene sine.

Banker og kredittselskap har tungt skyts i arsenalet i jakten på misligholdte lån:

  • Eier du din egen bolig, kan banken, med loven i hånd, tvinge deg til å selge den.
  • Du kan også bli tvunget til å selge andre ting, slik som bil, båt eller motorsykkel.
  • Banker og kredittselskap kan også ta beslag i deler av lønna di.

Heldigvis er det et stykke fra at du får betalingsproblemer til at du står på gata uten å eie nåla i veggen. Selv om utlånere kan ta i bruk ekstreme virkemidler for å beskytte pengene sine, har de også evne til å vise medmenneskelighet.

Hva løsningen kan bli på en økonomisk krise er i stor grad avhengig av hva du gjør når den oppstår.

Løsningsorienterte utlånere

Det sitter forholdsvis langt inne hos de fleste bankene og kredittselskapene å sette låntakere og deres familier på gata. De kan gå med på å finne løsninger så lenge du viser vilje til å gjøre opp for deg.

Det verste du kan gjøre hvis du får problemer med å håndtere et lån, er å ikke gjøre noe som helst. Strutsens taktikk med å stikke hodet i sanden i håp om at problemene forsvinner, vil bare gjøre situasjonen verre.

Da er det bedre å finne frem telefonen og ringe dem du skylder penger. Forklar dem hva situasjonen er og understrek at du ønsker å følge opp låneforpliktelsene så langt det er mulig. Deretter spør du om det er noe utlånerne kan gjøre for å møte deg på halvveien.

Sannheten er at banker og kredittselskap kan gjøre flere ting for å lette på det økonomiske trykket ditt:

  • De kan gi deg avdragsfrihet på lån i kortere eller lengre perioder.
  • Løpetiden på lån kan også forlenges for å redusere de månedlige lånekostnadene.
  • Kredittkortgjeld kan gjøres om til nedbetalingslån med en lavere rente.

Det kanskje viktigste du kan gjøre hvis du får problemer med å håndtere gjeld, er å vise vilje overfor kreditorene dine til å ordne opp. Du må ikke undervurdere kraften som ligger i å vise dem du skylder penger at du har et oppriktig ønske om å finne en løsning på problemene.

Når alt annet svikter

Alt håp er ikke ute, selv om du ikke får utlånerne dine med på levelige løsninger for gjelden din. Du kan, blant annet, kontakte NAV og be om hjelp fra deres økonomiske rådgivere. Dette bør du gjøre så tidlig som mulig.

Kommunen du bor i, kan kanskje hjelpe også. Står du i fare for å miste boligen din på grunn av økonomiske problemer, er det en mulighet for at du kan få et startlån fra kommunen som kan hjelpe deg over den verste kneika.

Et tredje alternativ er å søke Namsmannen om å få på plass en gjeldsordning. Dette kan være aktuelt hvis du ikke har klart å få med kreditorene dine på frivillige løsninger på egenhånd. Målet med ordningen er at du skal få kontroll på økonomien din igjen. Dette skjer vanligvis på følgende måte:

  • Namsmannen setter opp et budsjett du skal bruke så lenge ordningen varer.
  • Budsjettet skal inkludere rimelige bo- og levekostnader for deg selv og eventuelt familien din.
  • Er inntekten din høyere enn utgiftene, går overskuddet til å betale ned på gjelden.

Slik kan du unngå gjeldsproblemer

Det beste du kan gjøre for å unngå gjeldsproblemer, er å ikke låne penger i det hele tatt. Dette er så klart urealistisk for mange. Samfunnet vårt er langt på vei bygget på lån og kreditt. Lånte penger er vanligvis svare på behovet for tak over hodet og muligheten til å komme seg fra A til B.

Det er allikevel ting du kan gjøre for å redusere risikoen med gjeld. Tiltakene vil også hjelpe deg hvis livet tar en dramatisk vending.

  • Sett opp et budsjett
    Skal du låne penger, bør du ha stålkontroll på økonomien din. Du bør ha god oversikt over hvor mange penger som kommer inn, hvor mange som forsvinner ut igjen, og årsaken til at de forsvinner. Derfor bør du lære deg å lage budsjett. Det er ikke spesielt vanskelig, og det kan hjelpe deg i en lang rekke situasjoner. Ikke minst kan det fortelle deg om det er smart å ta opp et lån eller ikke. Sjekk med banken din om den har en kundebehandler som kan hjelpe deg med å lage ditt første budsjett.
  • Forsikring mot gjeldsproblemer
    Det finnes flere forsikringer du kan vurdere hvis du har gjeld. En rekke banker tilbyr gjeldsforsikringer for lån uten sikkerhet. Disse kan hjelpe deg gjennom sykdom, samlivsbrudd, arbeidsløshet og andre årsaker til reduserte inntekter. Du bør også vurdere uføre- og livsforsikring, ikke minst hvis du har større gjeld, for eksempel, et boliglån.
  • Pass på kredittkortgjeld
    Kredittkortgjeld som går over styr, er en av de viktigste årsakene til at folk får gjeldsproblemer. Det finnes knapt annen gjeld som har så høye renter. I tillegg er kredittkort én av få lånetyper som gjør det mulig å øke gjelden fra måned til måned. Løsningen på farlig kredittkortgjeld er å ikke handle for mer med kortet enn hva du kan betale når den neste kredittkortregningen dukker opp. Betaler du alltid hele kortgjelden ved forfall, unngår du også å betale et eneste øre i rente.

Det viktigste du kan gjøre for å leve godt med gjeld, er å ikke låne over evne. For å finne ut hva evnen din er, bør du ha et budsjett. Hver gang du tenker på å låne penger, bør du finne ut hva lånekostnaden blir med dagens rente. Deretter bør du regne på hva kostnaden blir hvis renten stiger med 5 %. Til slutt legger du inn de nye lånekostnadene i budsjettet. Ser budsjettet fortsatt levelig ut, kan du starte utfyllingen av søknadsskjemaet uten en altfor stor frykt for fremtiden.

Vanlige spørsmål om å låne penger

Hva kan jeg gjøre for å låne penger?
Hva kan jeg låne penger til?
Hvor kan man låne penger uten kredittsjekk?
Hvordan kan man låne penger?
Kan jeg låne penger uten fast jobb?
Hvordan kan jeg låne penger med inkasso?
Hvor mye kan jeg låne?