Hva betyr å refinansiere gjeld?

Å refinansiere gjeld betyr å bytte ut gjelden du har nå med ny gjeld. Grunnen til at mange gjør dette, er muligheten for å få lavere rente på ny gjeld, sammenlignet med rentene på den eksisterende gjelden. En vellykket refinansiering av gjeld gir deg rett og slett mer penger å rutte med hver måned.

Ettersom bankene kan ha vidt forskjellige renter på samme lånebeløp og samme lånetype, er det mulig å spare mange tusen kroner i året eller i måneden hvis gjelden er stor nok.

Få hjelp til refinansiering av gjeld

  • Axofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 8,19 - 26,23 %
    • Løpetid: 1 - 20 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 20
    Til søknaden
    Annonslenke
    20 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11,9%, effektiv rente 13,33%, lånebeløp kr 150 000 med nedbetaling over 5 år, kostnad kr 52 496 totalt kr 202 496.
  • Unofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 5,01 - 40,00 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 20 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 21
    Til søknaden
    Annonslenke
    21 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11.39 %, effektiv rente 14.13 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 17 612 kr. Totalt 67 612 kr.
  • Nanofinans
    • Beløp: 5 000 - 800 000 kr
    • Effektiv ränta 5,16 - 26,23 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 23
    Til søknaden
    Annonslenke
    23 tilknyttede banker
    Aksepteres
    Nominell rente 11,9% %, effektiv rente 13,71 %, 100 000 kr, o/5 år, kostnad 35 914 kr. Totalt 135 914 kr
  • Lendo
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 7,54 - 38,94 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 24
    Til søknaden
    Annonslenke
    24 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Eksempelrente: 130 000 kr over 5 år, effektiv rente 12.73%, kostnad 43 382 kr, totalt 173 382 kr.
  • Sambla
    • Beløp: 5 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 6,82 - 48,76 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 21
    Til søknaden
    Annonslenke
    21 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11%, effektiv rente 24.61%, 10 000 kr, o/1 år, kostnad 1 206 kr. Totalt 11 206 kr.

Statistikk

For å gjøre det enklere å velge klokt, her er en sammenstilling av utlånerne.

Minste lånebeløp 5 000,00 kr
Høyeste lånebeløp 800 000,00 kr
Gjennomsnittlig minsterente 5,30 %
Gjennomsnittlig maksrente 24,01 %
Gjennomsnittlig etableringsgebyr 578,00 kr
Gjennomsnittlig termingebyr 9,00 kr
Direkte utbetaling: 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling
Direkte utbetaling døgnet rundt 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling døgnet rundt
Uten kredittsjekk: 5 utlånere (100,00 %) benytter ikke kredittsjekk
Betalingsanmerkninger: 4 utlånere (80,00 %) aksepterer betalingsanmerkning
Unge låntakere 4 utlånere ({procent}) aksepterer låntakere under 20 år

Illustrasjon av utlånernes renter

Her ser du hvordan utlånernes renter står seg mot hverandre.

Långiver Fra Til
Axofinans
6,90 %
23,40 %
Unofinans
4,90 %
24,90 %
Nanofinans
4,90 %
23,40 %
Lendo
4,90 %
23,44 %
Sambla
4,90 %
24,90 %

Å refinansiere gjeld

Når du skal refinansiere gjelden din, erstatter du altså lånene og kreditten du har nå med et nytt lån. Målet for de aller fleste som gjør dette, er å få lavere lånekostnader. Lykkes de, får de mer penger til overs hver måned.

Lån og kreditter er store utgiftsposter for svært mange av oss. Med en god refinansiering, er det ikke umulig å sitte igjen med flere hundrelapper ekstra hver måned. Har du høy nok gjeld, kan resultatet bli flere tusenlapper til overs i måneden.

Eksempler på gjeldsrefinansiering

Her er to vanlige eksempler på refinansiering av gjeld:

  • Refinansiering av boliglån
    En slik refinansiering kan innebære at du bytter bank for å få en lavere rente på boliglånet. Den nye banken overtar lånet fra banken du har nå.
  • Samling av smålån og kredittkortgjeld
    Denne formen for refinansiering gjennomføres ved at du bytter ut flere smålån og kredittkortgjeld med ett, stort lån. Dette skjer vanligvis ved at banken som gir deg refinansieringslånet, kjøper opp gjelden fra dem du skylder penger, altså kreditorene dine.
  • Å bake forbruksgjeld inn i boliglånet
    Det er også mulig å bake gjeld som billån, forbrukslån og kredittkortgjeld inn i huslånet. Dette kan skje ved at du øker boliglånet og bruker de ekstra pengene på å slette de andre lånene.

Det er mulig å refinansiere de fleste former for gjeld. Har du et billån, for eksempel, kan du få en lavere rente på lånet i en annen bank enn den du benytter. Løsningen blir da å bytte bank for å refinansiere gjelden.

Studielån er den eneste lånetypen vi anbefaler at du ikke refinansierer. Når dette skrives, er det ingen banker som kan matche Lånekassens renter eller betingelser.

To metoder

Uansett hva slags gjeld du ønsker å refinansiere, har du i det store og hele to ulike alternativ å velge mellom:

  1. Refinansiering med sikkerhet.
  2. Refinansiering uten sikkerhet.

Refinansiering av gjeld med sikkerhet

Refinansiering av gjeld med sikkerhet betyr at du stiller med en form for sikkerhet for lånet som skal erstatte gjelden din. Du kan, for eksempel, la banken ta pant i en bolig eller eiendom som du eier.

Dermed er det i realiteten et boliglån du benytter som middel for refinansieringen. Og ettersom boliglånsrenten fortsatt er forholdsvis lav, kan denne refinansieringsmetoden gi deg mye penger til overs hver måned.

Mange benytter boliglån de allerede har som utgangspunkt for refinansiering av gjeld med sikkerhet. De ber banken om å øke boliglånet slik at de kan bake inn forbrukslån og kredittkortgjeld i det. Dette kan la seg gjøre hvis verdien på boligen er vesentlig høyere enn boliglånet.

Det finnes også spesialbanker som tilbyr egne refinansieringslån mot pant i boligen din. De kan enten velge å ta over det eksisterende boliglånet ditt eller tilby et såkalt andreprioritetslån, hvor de deler panterettigheten med den eksisterende boliglånsbanken.

Ulemper med refinansiering med sikkerhet

Refinansiering av gjeld med sikkerhet kan gi deg det største kuttet i lånekostnadene dine. Vel og bra, men du må også være klar over at det finnes flere ulemper:

  • Bankene er tilbakeholdne
    De siste årene har det nærmest blitt en folkesport å innlemme forbruksgjeld i boliglånet. Mange har refinansiert gjelden sin mange ganger på denne måten. Derfor har bankene blitt mer restriktive. Det er ikke lenger like enkelt å få til en slik refinansiering.
  • Spesialbankenes renter
    Bankene som tilbyr refinansieringslån med sikkerhet, bruker ofte en rente på lånene sine som ligger 2–3 prosentpoeng over den vanlige boliglånsrenten.
  • Kan bli dyrt i lengden
    Å samle forbrukslån og kredittgjeld i boliglånet kan spare deg for mange rentekroner hver måned. Den totale rentekostnaden kan allikevel bli høyere enn hvis du fortsetter å betale på gjelden som før. Grunnen er at boliglån kan ha en løpetid på inntil 30 år.

Utgangspunktet for eksempelet er 300.000 kroner i forbrukslån og kredittkortgjeld som har en gjennomsnittlig rente på 17 %. Den totale rentekostnaden etter 5 års nedbetaling blir drøyt 147.000 kroner.

Vi baker forbruksgjelden inn i et huslån som har en rente på 4,3 % og 25 års nedbetalingstid. Den –totale rentekostnaden for forbruksgjelden blir da drøyt 185.000 kroner over 25 år.

I dette eksempelet betaler vi dermed nesten 40.000 kroner mer i renter når vi bruker et boliglån for å refinansiere gjelden.

Du kan kutte den totale rentekostnaden så det monner hvis du betaler inn ekstra avdrag på boliglånet hver måned. Det vil også hjelpe å velge en kortere nedbetalingstid, slik som 20 år i stedet for 25 år.

Refinansiering av gjeld uten sikkerhet

Det er også mulig å refinansiere gjeld uten å måtte pantsette bolig eller eiendom. For å få til dette, kan du søke om refinansieringslån uten sikkerhet. Her er noe av det som kjennetegner slike lån.

  • Refinansieringslån uten sikkerhet kan være opptil 600.000 kroner stort.
  • Minner om ordinære forbrukslån, men kan ha en litt lavere rente.
  • Bankene tilbyr lånene uten å kreve pant.
  • Lengste løpetid på slike lån er 15 år.

Her er noen av kravene du må innfri hvis du ønsker å refinansiere gjeld på denne måten:

  • Du må vanligvis være 18 år eller eldre.
  • Bankene krever som regel at du er norsk statsborger.
  • I tillegg må du ha en inntekt og være uten betalingsanmerkninger.

Merk deg at aldersgrensen kan være høyere enn 18 år i enkelte banker. Det er også vanskelig å antyde hvor mange penger du kan låne basert på inntekten din alene. Hvor mye gjeld du har spiller også en rolle for lånestørrelsen, for eksempel. Tommelfingerregelen er at jo mer du tjener og jo lavere gjeld du har, desto mer får du låne.

Utlånsforskriften

Det er ikke bare bankene som stiller krav. Det gjør myndighetene også. I utlånsforskriften står det, blant annet, dette:

  • Du kan ikke ha en gjeld som er større enn 5 ganger årsinntekten din før skatt.
  • Bankene er pålagt å vurdere om du tåler en renteøkning på 3 % på gjelden.

Reglene omfatter også refinansieringslån uten sikkerhet og ikke bare boliglån, som enkelte har fått inntrykk av.

Refinansieringslån uten sikkerhet kan lønne seg

Et refinansieringslån uten sikkerhet er nesten det samme som et forbrukslån.

Betyr ikke det at det ikke er noe å spare på å refinansiere gjeld med slike lån, spør du kanskje?

Sannheten er at det kan la seg gjøre å spare mange tusen kroner i året med denne formen for refinansiering. Litt av grunnen er at ulik gjeld har ulik rente. Her er noen tall fra desember 2022:

  • I snitt, var den nominelle renten på forbrukslån 14,11 %.
  • For kredittkort og rammekreditt var den samme renten 19,62 % i snitt.

Sagt på en annen måte: Kredittkortgjeld koster mer enn forbrukslån.

Renten er prisen du betaler for å låne penger, altså leieprisen. Den nominelle renten er den rene renten. Den effektive renten er den nominelle renten + andre kostnader slik som gebyrer.

I tillegg har lik gjeld også ulik rente.

Det finnes nesten 170 banker og kredittselskap som tilbyr lån og kreditt til forbruk i Norge. Disse tilbyr vidt forskjellige renter selv om lånebeløp og lånetype er identisk.

Det er stor forskjell på hvilken rente du kan få på et forbrukslån på 100.000 kroner, for eksempel:

  • Den billigste banken kan tilby en effektiv rente på 6,83 %*
  • Den dyreste banken gir deg en rente på 24,99 %*

(* Tall fra januar 2023.)

I kroner og øre utgjør dette en forskjell på 800 kroner i måneden hvis nedbetalingstiden er 3 år.

Størrelsen på forbrukslånet, kan også gi store utslag på renten. Vanligvis er det slik at jo mindre du låner, desto høyere rente må du tåle:

  • Et forbrukslån på 500.000 med fem års nedbetalingstid, har renter fra 8,82–22,22 %.
  • Et forbrukslån på 20.000, nedbetalt på 1 år, har renter fra 11,86–72,61 %.

(Også disse tallene stammer fra januar 2023.)

Det er ingen banker som sier dette høyt, men vi antar at en viktig årsak til den store forskjellen på rentene er denne: Bankene tjener mindre når du låner lite. Derfor legger de høyere renter på mindre lån.

Så, for å oppsummere:

  1. Banker og kredittselskap tilbyr forskjellige renter på samme låne- eller kredittbeløp.
  2. Kredittkortgjeld kan ha en vesentlig høyere rente enn forbrukslån.
  3. Små forbrukslån er dyrere enn større lån av samme type.

Hva betyr dette? Jo, at det er penger å spare på å samle små lån og kredittkortgjeld i ett, stort lån. Det er til og med lønnsomt å bytte ut den dyre kredittkortgjelden med et forbrukslån i samme størrelse.

Her er et eksempel som viser hva vi mener:

La oss kalle ham Knut. Han har to mindre forbrukslån i tillegg til kredittkortgjeld. Til sammen er gjelden på 210.000 kroner.

Den gjennomsnittlige renten er 21 %, noe som gir han en månedlig lånekostnad på nesten 5.700 kroner.

Knut ønsker å refinansiere gjelden. Han søker om, og får, et refinansieringslån uten sikkerhet. Renten er 9 % og han må betale drøyt 4.300 kroner hver måned.

Han sparer dermed nesten 1.400 kroner i måneden, eller nesten 17.000 kroner i året med å samle gammel og dyr forbruksgjeld i et nytt forbrukslån.

Når er det lurt å refinansiere?

Mange lurer på når de bør refinansiere gjelden sin? Det enkle svaret er så ofte som mulig. For å være litt mer alvorlig, synes vi du skal gjøre det til en vane å aldri være fornøyd med renten du har på gjelden din akkurat nå.

Med jevne mellomrom kan du stille deg selv dette spørsmålet: Kan jeg få lavere renter et annet sted? Jo oftere du sjekker om gresset er grønnere og billigere på den andre siden, desto mer penger kan du spare.

Her er hva vi foreslår:

  • Har du boliglån?
    Sjekk boliglånsrenten minst én gang i året. Har du virkelig den laveste renten du kan få?
  • Og forbruksgjeld?
    Så snart du har forbrukslån eller kredittkortgjeld du vet kommer til å vare en stund, lønner det seg å sjekke rentenivåene. Ikke minst på kredittkortgjeld.
  • Kredittkortgjeld
    Har du en utestående saldo på kredittkortet som du ikke blir kvitt med én betaling? Du kan spare mye på å bytte ut denne gjelda med et billigere forbrukslån eller et refinansieringslån uten sikkerhet, for eksempel.

Bare vær forsiktig med å pådra deg mer forbruksgjeld mens du betaler ned refinansieringslånet.

Når du trenger økonomisk førstehjelp

Opplever du at regningene vokser deg over hodet? Gruer du deg til å sjekke postkassa eller innboksen på grunn av purringer eller inkassovarsel?

Da er det på høy tid å sjekke om refinansiering av gjelden kan hjelpe deg ut av den vanskelige situasjonen. Ikke minst kan du spare mye på å samle gjelden hvis du har flere smålån og kanskje kredittkortgjeld.

Har du boliglån også? Da vil vi råde deg til at du tar kontakt med en rådgiver i banken din. Hen kan gå igjennom økonomien din og komme med gode forslag til hva du kan gjøre for å lette på det økonomiske trykket.

Hjelp til refinansiering av gjeld

Trenger du hjelp til refinansiering av gjeld uten sikkerhet? Her er en steg-for-steg-guide til deg som ønsker å gjøre noe med små forbrukslån og kredittgjeld ved å benytte et refinansieringslån uten sikkerhet.

1. Skaff deg oversikt

Det første steget innebærer å lage en oversikt over gjelden du har. Dette er hva du bør finne ut:

  1. Hvor stor gjeld du har til sammen.
  2. Hvem du skylder penger, altså hvem som er kreditorene dine.
  3. Hvor mye du betaler i måneden på gjelden.

Du kan, for eksempel, sjekke kundesidene eller nettbankene som følger med lånene og kredittkortene dine. Du kan også logge deg inn på Gjeldsregisteret.com med BankID. Her finner du en gjeldsoversikt over hva du skylder hvem.

Det viktige med denne øvelsen er at du finner ut hva den totale lånekostnaden din er hver måned. Det er dette beløpet du skal bruke når du skal vurdere tilbud om refinansieringslån senere.

2. Sett opp et budsjett

Når du vet hva gjelden din koster deg, er det smart å sette opp et budsjett. Budsjettet kan fortelle deg hvor mange penger som kommer inn hver måned, og hvor mange som forsvinner ut igjen.

Du kan starte med å sjekke nettbanken for brukskontoen din. Den kan fortelle deg mye om hva pengene dine går til.

Hvis du ønsker en så nøyaktig oversikt som mulig, kan du samle på kvitteringer og registrere alle regningene du betaler i et par måneders tid.

Inkassoselskapet Intrum har for øvrig en god guide til deg som vil lære å lage budsjett. Guiden inkluderer også en egen budsjettmal for Excel, som du kan laste ned gratis.

Så, hva er grunnen til at du bør sette opp ditt eget budsjett? Jo, det hjelper deg med å finne ut hvordan et refinansieringslån vil påvirke økonomien din.

3. Sammenlign refinansieringslån uten sikkerhet

Neste steg på veien mot refinansiering av gjeld er å sammenligne banker og lån. Som vi allerede har nevnt, kan renten og betingelsene på et refinansieringslån variere temmelig mye.

Målet er å finne lånet med den laveste renten og det største sparepotensialet.

Du kan bruke vår sammenligningstjeneste som et utgangspunkt. Bare vær klar over at rentene vi oppgir er veiledende; du kan få en helt annen rente enn de vi oppgir

Vi har ikke mulighet til å fortelle deg nøyaktig hvilken rente du får. Bankene vurderer hver enkelt lånesøker individuelt og setter renter basert på søkernes inntekt, gjeld og kredittscore, blant annet.

Gratis hjelp til lånesammenligning

Å sammenligne flere titall banker og lån på egenhånd er en omfattende jobb. En lånemegler kan gjøre jobben for deg, uten at det koster noe ekstra.

  • Lånemeglerne inviterer en lang rekke banker til en lånekonkurranse.
  • Banken som er villig til å gi deg lavest rente, vinner konkurransen.

Det finnes mange meglere i Norge, og det varierer hvor mange banker hver enkelt inviterer til å gi deg et lånetilbud. Tommelfingerregelen er denne: Jo flere banker en lånemegler samarbeider med, desto større er muligheten for å få lån og at renten blir bra.

Dette er de største lånemeglerne i landet i skrivende stund (januar 2023):

  1. Lendo: 27 banker.
  2. Axo Finans: 24 banker.
  3. Uno Finans: 22 banker.

Grunnen til at det er gratis for lånesøkere å bruke lånemeglere, er at det er bankene som betaler. Prinsippet er det samme som for eiendomsmeglere: Når du kjøper en bolig med hjelp av en megler, er det selgeren som betaler megleren.

4. Før du søker om lån

Før du åpner søknadsskjemaet, vil vi fortelle deg hva du kan gjøre for at utfyllingen skal gå litt raskere. Dette gjelder både deg som skal sende søknaden rett til en bank og deg som skal gå via en megler.

Finn frem følgende:

  1. Nye lønnslipper og årsoppgave for lønn (lønns- og trekkoppgaven).
  2. Oversikten du laget over hvem du skylder penger og hvor mye.
  3. Sjekk også at du har BankID og at den fungerer.

Når du fyller ut lånesøknaden, skal du blant annet fortelle hva du tjener og hvor mye gjeld du har. Denne informasjonen finner du i dokumentene over.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende? Da finner du informasjon om inntekter i næringsoppgaven som du leverte med skattemeldingen.

For refinansieringslån uten sikkerhet må du gi banken eller megleren detaljer om hvem du skylder penger og hvor mye. Grunnen er at banken som gir deg refinansieringslånet kjøper gjelden fra kreditorene dine. Derfor er det lurt å finne frem informasjon om dette på forhånd.

BankID er nyttig ettersom mange banker og lånemeglere vil at du bruker tjenesten for å identifisere deg. Enkelte banker bruker en samtykkebasert lånesøknad. I slike søknader kan bankene hente inn opplysninger om inntekt og gjeld automatisk. Du gir bankene tillatelse til å gjøre dette med BankID.

BankID brukes også av mange banker til signering av låneavtaler, noe som gjør at lånet utbetales raskere.

5. Fyll ut søknadsskjemaet

Når du har dokumentene du trenger og BankID, er neste steg å fylle ut lånesøknaden. Prosessen er temmelig lik for både banker og lånemeglere.

De aller fleste har digitale søknadsskjemaer på nettet. Dette er hva du kan gjøre:

  1. Velg ut en bank eller en lånemegler på våre nettsider.
  2. Trykk på den grønne knappen merket med «Til søknaden».
  3. Dette åpner nettsidene til banken eller lånemegleren.

Selve utfyllingen av søknaden tar ikke mer enn 15–30 minutter:

  1. Du skal blant annet oppgi navn, adresse, alder, yrke og sivilstand.
  2. Inntekt og gjeld må også oppgis hvis du ikke bruker en samtykkebasert lånesøknad.
  3. Gjeld som foreløpig ikke er registrert i gjeldsregistrene, slik som boliglån, må uansett legges inn manuelt.

Vær klar over at noen banker kan be deg om å sende inn kopier av dokumentene vi nevner over (lønnslipper og årsoppgaver). I noen tilfeller blir du også bedt om å signere lånesøknaden med BankID.

Til slutt bør du gå over søknaden og sjekke at alle opplysningene stemmer, før du sender den av gårde.

6. Etter at søknaden er sendt

Når du har fylt ut søknaden og sendt den til banken eller lånemegleren, må du smøre deg med litt tålmodighet. Det kan ta alt fra noen timer til noen få dager til du får svar.

Bruker du en lånemegler, tar det vanligvis litt lenger tid å få svar enn hvis du sender søknaden direkte til en bank. Grunnen er at lånemegleren kan ha nesten 30 banker den må kontakte med søknaden din. Ikke alle bankene er like kjappe med å svare på henvendelsen.

Uansett om du sender søknaden til en bank eller lånemegler, vurderes den på samme måte:

  1. Banken eller bankene som mottar søknaden kontakter et kredittvurderingsbyrå.
  2. Byrået blir bedt om å gjøre en kredittvurdering av deg.
  3. Kredittvurderingen ender med at du får en kredittscore.

Kredittvurderingsbyrået sender kredittscoren til banken eller bankene, som bruker den til å avgjøre om du får et lån eller ikke. Jo høyere kredittscoren er, desto bedre. Poengsummen kan også ha betydning for hva slags rente du får.

7. Utbetaling av lånet

Har du og lånesøknaden din kommet helskinnet igjennom kredittvurderingen og bankenes strenge blikk, mottar du nå ett eller flere lånetilbud.

  1. Har du sendt lånesøknaden til én bank, får du ett lånetilbud.
  2. Hvis du har benyttet en lånemegler, kan du få en rekke lånetilbud i retur.

Husker du at vi ba deg sette opp et budsjett i steg 2? Nå kan du finne frem budsjettet og sjekke hvordan lånetilbudet (eller tilbudene) påvirker økonomien din. Det viktigste du bør sjekke, er om du faktisk sparer noe som helst med det du blir tilbudt.

Mottar du flere lånetilbud, bør du takke ja til det med lavest rente og avvise resten. Har du brukt en megler, kan du få hjelp til å vurdere kvaliteten på tilbudene av megleren.

Det siste du trenger å gjøre, er å skrive under på låneavtalen. Dette kan du vanligvis bruke BankID til.

Det som skjer nå, er at banken du har valgt å låne hos, kontakter kreditorene dine. Den kjøper opp gjelden og betaler pengene direkte til dem du har hatt gjeld hos.

Du slipper med andre ord å slette den gamle gjelden selv. Dette tar den nye banken din seg av.

Pass på kredittkortavtaler

Når en bank gir deg refinansieringslån uten sikkerhet, sørger den altså for at kreditorene dine får betalt det du skylder dem. I samme håndvending avsluttes de gamle låneavtalene dine.

Dette er bra. Enda en ting du slipper å tenke på.

Du bør allikevel følge med på hva som skjer med kredittkortavtalene dine hvis du også refinansierer kredittkortgjeld. Det kan hende at disse avtalene avsluttes også, slik at kortet eller kortene ikke virker lenger.

Flere banker vi har snakket med forteller at de krever at kredittkort sperres ved refinansiering av kredittkortgjeld. Når refinansieringslånet er nedbetalt, kan du fritt benytte kredittkortet igjen.

Hva med å øke boliglånet?

Å øke boliglånet for deretter å bake inn forbrukslån og kredittkortgjeld kan også fungere som refinansiering av gjeld.

Den viktigste forutsetningen for å få til dette er at boligen din er betraktelig mere verdt enn hva du har i lån på den.

Du må selvsagt ha en velvillig bank med på laget også. Dessverre har bankenes velvillighet for denne typen refinansiering minket med årene. Mye av årsaken er at mange lånekunder har gjort det til en vane å refinansiere på denne måten.

Så snart de har fått banken med på å bake forbruksgjeld inn i huslånet, har de tatt opp ny forbruks- og kredittkortgjeld. Deretter har turen gått til banken nok en gang, for enda en runde med økning av boliglånet.

At bankene er blitt mer tilbakeholdne, betyr ikke at din bank kommer til å vende tommelen ned for ønsket ditt, spesielt hvis det er første gang du ber om det. Dukker du opp med en slik forespørsel for andre eller tredje gang derimot, kan det hende at du møter mer motstand.

Dette er prosessen

Når du skal bake annen gjeld inn i huslånet, kan du gjøre mye av jobben selv.

  • De fleste boliglånsbankene har automatiserte løsninger i nettbankene hvor du kan søke om å øke boliglånet.
  • Forutsetningen er at lånet ikke overgår 85 % av boligverdien etter økningen.
  • Pengene utbetales til en konto du velger selv etter at banken har godkjent søknaden din.

Mange ganger kan det også lønne seg å snakke med en kunderådgiver. Dette gjelder ikke minst hvis det er en stund siden du tok opp lånet.

Det er gode muligheter for at boligen din har økt i verdi, noe som gjør at du kan få en høyere lånegrense og kanskje lavere rente på lånet også. Dette kan trolig kunderådgiveren hjelpe deg med å finne ut.

Ønsker du å øke boliglånet og bruke pengene på å kvitte deg med forbruksgjeld, er det et par ting du bør være klar over:

Den totale rentekostnaden kan øke.

Husk at den totale rentekostnaden for lån uten sikkerhet kan bli høyere enn ellers hvis du baker gjelden inn i huslånet. Grunnen er den lange løpetiden på boliglån på inntil 30 år.

Du kan motvirke den økte rentekostnaden med å betale inn ekstra avdrag eller ved å redusere løpetiden.

Du må trolig betale kreditorene selv.

De fleste bankene som tilbyr refinansieringslån uten sikkerhet tar jobben med å betale kreditorene dine, altså dem du skylder penger. Dette gjør de ved å kjøpe opp gjelden din.

Bruker du et økt boliglån som refinansiering, må du trolig gjøre jobben selv. Du må vanligvis kontakte kreditorene og gjøre opp lånene og kredittkortene på egen hånd.

Et lønnsomt triks

Skal du bruke boligen som utgangspunkt for en refinansiering med sikkerhet, er det lurt å finne ut hva den er verdt. Dette kan du gjøre før du kontakter banken med refinansieringsbehovet ditt.

Slik gjør du det:

  1. Be en eiendomsmegler om å utføre en verdivurdering av boligen.
  2. Ta med verdivurderingen til banken din.
  3. Be om et refinansieringslån basert på den nye verdivurderingen.

Denne øvelsen kan lønne seg så det merkes hvis det er en stund siden forrige verdivurdering.

Hvis bankene sier nei

Det kan hende at du får et nei fra bankene på søknaden om refinansieringslån. Ingen kan garantere at du får lånet du ønsker deg. Får du bare negative svar på lånesøknaden, gjelder det å holde hodet kaldt. Alt håp er nemlig ikke ute.

Dette er hva du kan gjøre for å øke mulighetene for å få lån:

1. Slik kan du øke kredittscoren

Vi har allerede nevnt kredittscoren. Den er viktig for bankenes vurdering av deg som lånekunde. Har du en lav score, er det en høyere risiko for at du får avslag på lånesøknaden din.

Du kan sjekke hvilken kredittscore du har på Defero.no. Tjenesten er i utgangspunktet gratis. Du trenger BankID for å opprette en konto og finne ut hvilken poengsum kredittvurderingsbyråene har gitt deg bare.

Det fine med kredittscoren er at du kan påvirke den i riktig retning, uansett hvor lav den er. Scoren er summen av flere ting, slik som inntekten din, hvor mye gjeld du har, alder og yrket ditt.

  • En økning i inntekten er positivt for scoren.
  • Det samme er en reduksjon i gjelden.

Det tar vanligvis tid å øke kredittscoren. Sjefen din vil neppe gi deg lønnsøkning over natta, for eksempel. Det er allikevel én ting du kan gjøre som har en ganske umiddelbar effekt.

Har du kredittkort som du sjelden eller aldri bruker? Hvis du kvitter deg med kortet eller kortene, kan du få en merkbar boost i kredittscoren.

Grunnen er at kredittkort vurderes på en spesiell måte av kredittopplysningsbyråene. Det er kredittgrensen som teller og ikke den utestående saldoen.

Har du, for eksempel, et kredittkort med en kredittgrense på 50.000 kroner, er det dette som slår inn på kredittscoren. At du ikke skylder én krone med kortet spiller mindre rolle.

For at dette trikset skal fungere, holder det ikke å klippe kortet i to. Du må også si opp selve kredittkortavtalen med banken eller kredittselskapet du har fått kortet av.

2. Bruk en medlåntaker

Å gjøre noe med kredittscoren er ikke gjort i en håndvending. Burde du egentlig refinansiert gjelden i går, hjelper det lite at kredittscoren bedrer seg om noen måneder.

Da kan en medlåntaker være utveien. En medlåntaker er en person som er villig til å ta opp refinansieringslånet sammen med deg. Medlåntakeren kan være det gode loddet på vektskålen så sant hen har en inntekt også.

Fordelen med å låne sammen med en annen, er at bankene kan bruke to inntekter når de skal vurdere utlånsrisikoen. Dette kan være nok til at banken sier «ja», ikke «nei».

Før du griper fatt i sidemannen og spør om hen vil ta opp lån sammen med deg, bør du vite dette:

  • Hen du tar opp lån sammen med, må også signere låneavtalen.
  • Medlåntakeren har et like stort ansvar for lånet som deg selv.
  • Klarer ikke du å betjene lånet, må medlåntakeren punge ut.

Mange banker som tilbyr refinansieringslån uten sikkerhet, krever at låntakeren og medlåntakeren deler adresse. Derfor er det visse begrensninger for hvem du kan låne penger sammen med. En nabo eller en venn i utlandet fungerer ikke. I stedet må du snakke med én du deler tak med.

3. Kontakt den eksisterende banken din

Banken du bruker i dag kan være en annen «snarvei» hvis andre banker slår seg vrange og nekter deg lån. Dette gjelder ikke minst hvis du allerede har ett eller flere lån i samme bank.

Denne banken kjenner deg og vet hvordan betalingsevnen din er. Har du vært en god lånekunde og betjent gjelden din godt, er det en god mulighet for at banken kan se mellom fingrene med en kredittscore som kunne ha vært bedre.

Kontakt en av bankens kundebehandlere og fortell at du ønsker hjelp til å refinansiere. De fleste bankansatte har god erfaring med å se løsninger i stedet for problemer.

Refinansiering av gjeld med betalingsanmerkning uten sikkerhet

En betalingsanmerkning kan være det største hinderet for å få lån. Dessverre gjelder dette også for dem som kan ha mest å tjene på refinansiering av gjeld.

Selv om en refinansiering kan være medisin for en skadeskutt økonomi, opplever mennesker med én eller flere anmerkninger at bankene stenger lånedørene hardt og brutalt. De fleste nekter å snakke med lånesøkerne inntil anmerkningene er slettet.

En betalingsanmerkning er et varsel om at det pågår rettslig inndrivelse av en gjeld. Anmerkningen kan dukke opp etter at man ikke har betalt en regning, for eksempel. Hvis hverken purring eller betalingsoppfordring (inkasso) fungerer, er rettslig inndrivelse av gjelden siste steg på veien. Og det er her anmerkningen dukker opp.

  • Man får en betalingsanmerkning tidligst 30 dager etter at rettslig inndrivelse er iverksatt.
  • Anmerkningen slettes automatisk med en gang gjelden er blitt betalt.
  • Hvis man ikke betaler, slettes anmerkningen etter 4 år.

En betalingsanmerkning er alvorlige greier. Den kan gjøre det umulig å kjøpe telefonabonnement eller forsikringer, for eksempel. Det kan også bli umenneskelig vanskelig å få lån.

Det er allikevel enkelte banker som lar døren stå åpen for personer med betalingsanmerkning. Disse bankene har spesialisert seg på å tilby gjeldsrefinansiering til mennesker med betalingsvansker og anmerkninger.

For å få hjelp, må man kunne hake av i flere bokser:

  • Man må ha en bolig med tilstrekkelig sikkerhet som banken kan ta pant i.
  • Boligen må være verdt mye mer enn størrelsen på refinansieringslånet.
  • Gjelden man ønsker å refinansiere kan måtte være av en viss størrelse.
  • Noen av bankene krever også at man stiller med egenkapital.

Kraft Bank, Bluestep og Bank2 er noen av bankene som kan bidra med økonomisk førstehjelp. Lånene de tilbyr er i realiteten boliglån som er store nok til å refinansiere forbruksgjeld, for eksempel.

  • I noen tilfeller overtar bankene det eksisterende boliglånet.
  • Ellers tilbyr de andreprioritetslån hvor de deler boligens sikkerhet med boliglånsbanken.

Bare vær klar over at renten på et lån fra disse bankene kan ligge 2–3 prosentpoeng over en vanlig boliglånsrente. Hvis alternativet er tvangssalg av boligen, kan det allikevel være verdt det.

Det hører med til historien at bankene ser på seg selv som en midlertidig løsning. De fleste hjelper kundene over til vanlige boliglånsbanker og lavere renter så snart de økonomiske urolighetene har lagt seg.

Man må ikke ha betalingsanmerkning for å refinansiere gjeld hos spesialbankene. Også «vanlige» folk kan få hjelp. Refinansiering av gjeld med sikkerhet i bolig kan være et alternativ til refinansiering av gjeld uten sikkerhet. Trikset er å regne på den totale rentekostnaden med begge lånetypene for å unngå å betale mer i rente enn nødvendig.

Refinansiering av misligholdt gjeld

Mislighold av gjeld betyr vanligvis at man ikke betaler renter og avdrag som avtalt på et lån. Det tar ikke lang tid fra at du lar være å betale de månedlige lånekostnadene før banken vil hevde at du misligholder lånet.

Dette er hva som skjer:

  1. Du får et varsel fra banken om at lånet er i restanse. Banken mener at lånet er misligholdt og ber deg betale det du skylder i renter og avdrag så raskt som mulig.
  2. Lar du fortsatt være å betale, kan kravet gå til inkasso samtidig som banken kan si opp låneavtalen.
  3. Blir låneavtalen oppsagt vil banken kreve at hele lånebeløpet tilbakebetales umiddelbart.

Et misligholdt lån kan ende med at boligen din blir solgt med tvang, for eksempel. Dette kan også bli realiteten hvis alt er i skjønneste orden med boliglånet og det er et forbrukslån du har misligholdt.

Bare så det er sagt: Betaler du det du skylder av renter og avdrag før lånet går til inkasso og låneavtalen slettes, går alt tilbake til normalen. Du har ikke lenger et misligholdt lån.

Hva er alternativet hvis man ikke klarer å betale det man skylder banken, enten det er et boliglån, et forbrukslån eller et billån, for eksempel?

Vel, en refinansiering av misligholdt gjeld kan være løsningen. Problemet er at banken du allerede skylder penger neppe vil være til stor hjelp. Du får trolig ikke refinansiert gjelden din i banken du har problemer med å betale.

Da er det en større mulighet for at spesialbankene vi nevner i avsnittet om refinansiering av gjeld med betalingsanmerkning kan være løsningen. De kan kanskje gi deg håndsrekningen du trenger for å unngå tvangssalg av boligen eller at du går personlig konkurs.

Det er også mulig å få hjelp hos NAVs gjeldsrådgivning. Du får ikke penger, men råd om hva du kan foreta deg for å komme deg ut av uføret du har havnet i.

Det verste du kan gjøre hvis du merker at det blir vanskeligere å betale det du skylder, er å ikke gjøre noe som helst. Hvis du frykter at du kan få problemer med å betale på et lån, for eksempel, bør du kontakte den aktuelle banken så snart som mulig. Banken kan gi deg hjelp for å lette på det verste trykket, slik som avdragsfrihet, forlengelse av løpetiden eller annen rådgivning.

Vanlige spørsmål om refinansiering av gjeld

Hva skal til for å få refinansiering?
Kan man få lån selv om man har gjeld?
Hvorfor får jeg ikke refinansiering?
Hvordan refinansiere gjeld?
Hvordan betale ned gjeld fortere?
Hvor mye koster det å refinansiere gjeld?
Er det smart å refinansiere gjeld?
Hvor ofte kan man refinansiere gjeld?
Hvem kan refinansiere gjeld?
Sperres kredittkortet ved refinansiering av kredittkortgjeld?
Frida Jacobsen
Frida Jacobsen

- Ansvarlig utgiver

Frida Jacobsen er utgiver og innholdsansvarlig for Lånene.no. Hun er leder for den daglige driften av dette nettstedet. Blant annet passer hun på at informasjonen vi presenterer er korrekt. Hun skriver også flere av anmeldelsene du kan lese på Lånene.no. Før hun tok plass i lederstolen hos Lånene.no, jobbet hun som rådgiver i en mellomstor bank. Ida har 3 års økonomiutdanning på høyskolenivå.