Hva er refinansiering?

Refinansiering av lån betyr å bytte ut gammel gjeld med et nytt lån. Dette lønner seg hvis du får en lavere rente på det nye lånet enn hva du har på gjelden du vil erstatte. Er gjelden høy nok, kan du spare flere tusen kroner i måneden.

Du kan refinansiere opptil 600.000 kroner uten sikkerhet. Den lengste nedbetalingstiden er 15 år. Når dette skrives, er den gjennomsnittlige renten for et slikt lån cirka 13,5 %.

Refinansiering uten sikkerhet kan bare brukes til å erstatte annen gjeld. Bankene, som tilbyr slike lån, overfører pengene direkte til dem du har gjeld hos. Å ta opp et refinansieringslån innebærer en viss risiko for deg som lånekunde. Lenger ned, har vi samlet en rekke tips som gjør det lettere å håndtere gjelden.

Sammenlign 5 refinansieringslån og lånemeglere

  • Axofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 8,19 - 26,23 %
    • Løpetid: 1 - 20 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 20
    Til søknaden
    Annonslenke
    20 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11,9%, effektiv rente 13,33%, lånebeløp kr 150 000 med nedbetaling over 5 år, kostnad kr 52 496 totalt kr 202 496.
  • Unofinans
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 5,01 - 40,00 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 20 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 21
    Til søknaden
    Annonslenke
    21 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11.39 %, effektiv rente 14.13 %, 50 000 kr, o/5 år, kostnad 17 612 kr. Totalt 67 612 kr.
  • Nanofinans
    • Beløp: 5 000 - 800 000 kr
    • Effektiv ränta 5,16 - 26,23 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 23
    Til søknaden
    Annonslenke
    23 tilknyttede banker
    Aksepteres
    Nominell rente 11,9% %, effektiv rente 13,71 %, 100 000 kr, o/5 år, kostnad 35 914 kr. Totalt 135 914 kr
  • Lendo
    • Beløp: 10 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 7,54 - 38,94 %
    • Løpetid: 1 - 15 år
    • Betalingsanmerkninger: Nej
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 24
    Til søknaden
    Annonslenke
    24 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Eksempelrente: 130 000 kr over 5 år, effektiv rente 12.73%, kostnad 43 382 kr, totalt 173 382 kr.
  • Sambla
    • Beløp: 5 000 - 600 000 kr
    • Effektiv ränta 6,82 - 48,76 %
    • Løpetid: 1 - 5 år
    • Betalingsanmerkninger: Ja
    • Aldersgrense: 18 eller eldre
    • Tilknyttede banker: 21
    Til søknaden
    Annonslenke
    21 tilknyttede banker
    Aksepterer lav kredittscore:
    Aksepteres
    Nominell rente 11%, effektiv rente 24.61%, 10 000 kr, o/1 år, kostnad 1 206 kr. Totalt 11 206 kr.

Statistikk

For å gjøre det enklere å velge klokt, her er en sammenstilling av utlånerne.

Minste lånebeløp 5 000,00 kr
Høyeste lånebeløp 800 000,00 kr
Gjennomsnittlig minsterente 5,30 %
Gjennomsnittlig maksrente 24,01 %
Gjennomsnittlig etableringsgebyr 578,00 kr
Gjennomsnittlig termingebyr 9,00 kr
Direkte utbetaling: 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling
Direkte utbetaling døgnet rundt 0 utlånere (0,00 %) tilbyr direkte utbetaling døgnet rundt
Uten kredittsjekk: 5 utlånere (100,00 %) benytter ikke kredittsjekk
Betalingsanmerkninger: 4 utlånere (80,00 %) aksepterer betalingsanmerkning
Unge låntakere 4 utlånere ({procent}) aksepterer låntakere under 20 år

Illustrasjon av utlånernes renter

Her ser du hvordan utlånernes renter står seg mot hverandre.

Långiver Fra Til
Axofinans
6,90 %
23,40 %
Unofinans
4,90 %
24,90 %
Nanofinans
4,90 %
23,40 %
Lendo
4,90 %
23,44 %
Sambla
4,90 %
24,90 %

Hva er refinansiering?

Når du refinansierer, bytter du ut gammel gjeld med ny gjeld. – Hvorfor i alle dager vil noen gjøre noe slikt, spør du kanskje?

For å få bedre vilkår og lavere rente. Renten, som er prisen du må betale for å låne penger, er forskjellig fra den ene banken til den andre. Forskjellen kan være verdt mange tusen kroner i måneden hvis lånet er stort nok.

Dermed er det mulig å spare mye på å bytte ut gammel gjeld med et nytt lån.

Ordet finansiere, stammer fra det franske finance. Å gjøre slutt på gjeld, er en fri oversettelse av den opprinnelige betydningen. Derfor kan vi si at å refinansiere innebærer å gjøre slutt på gammel gjeld med hjelp av et nytt lån.

Lån som kan refinansieres

Det finnes i all hovedsak tre lånetyper i Norge:

  • Lån uten sikkerhet: I denne kategorien hører forbrukslån, smålån og kredittkortgjeld hjemme.
  • Lån med sikkerhet: Boliglån og bil- eller båtlån med pant i kjøpsobjektet.
  • I tillegg har et stort antall nordmenn studielån.

Alle lånetypene kan refinansieres, også boliglån, hvis du kan få en lavere rente enn den du har nå.

Det eneste lånet vi anbefaler at du ikke refinansierer, er studielånet. Det finnes neppe en bank i landet som kan gi deg en bedre rente på lån til studier enn Lånekassen.

Slik foregår refinansiering av lån

Lykkes du med en refinansiering, kan du spare hundrevis, for ikke å si tusenvis av kroner hver måned. Det er størrelsen på lånet eller lånene du har fra før, samt renten på det nye refinansieringslånet, som avgjør hvor mye fetere lommeboken blir.

Her er noen eksempler på hvilken gjeld andre har refinansiert før deg:

  • Boliglån
    Boliglånsrenten kan variere merkbart mye mellom bankene. Folk med dyre boliglån har gått til en annen bank og fått lavere rente.
  • Smålån og kredittkortgjeld
    Renten på små forbrukslån er vanligvis høyere enn hva den er på større lån. Få gjeldstyper har høyere renter enn kredittkortgjeld. Å samle lån og kredittkortgjeld i ett stort lån, kan spare deg for mange penger.

Eksempel

Samboerne Anne og Arne har tre mindre forbrukslån. De har også hvert sitt kredittkort med utestående gjeld. Til sammen utgjør gjelden 310.000 kroner.

Den gjennomsnittlige renten på gjelden er 18,9 %.

En dag får paret den flotte ideen om å samle gjelden i ett lån. De vil refinansiere. De sammenligner refinansieringslån og slår til på et tilbud som gir dem en rente på 10,3 %.

Slik ser regnestykket ut, før og etter refinansieringen:

  • Månedlig lånekostnad før refinansieringen: 8.025 kroner.
  • Månedlig lånekostnad etter refinansieringen: 6.630 kroner.

Anne og Arne sparer nesten 1.400 kroner i måneden på refinansiering av lån. Dette er ikke det største tallet. Den totale rentebesparelsen over 5 år er nesten 90.000 kroner!

Beste refinansieringslån desember 2024

  1. Zensum – Formidler refinansieringslån fra 20.000–600.000 kroner (rente fra 4,9 %).
  2. Motty – Sammenligner refinansieringslån (25.000–600.000) med rente fra 6 %.
  3. Axo Finans – Formidler refinansieringslån fra 10.000–600.000 med rente fra 4,9 %.
  4. Lendo – Lånemegler for refinansieringslån fra 10.000–500.000 kroner (rente fra 4,9 %).
  5. DigiFinans – Formidler refinansieringslån fra 10.000–600.000 kroner (rente fra 4,9 %).

To måter å samle lån på

Vi liker å gjøre det enkelt, her på Lånene.no. I all enkelhet finnes det to typer refinansiering du kan prøve deg på:

  • Refinansiering uten sikkerhet
    Når du gjennomfører en refinansiering av lån uten sikkerhet betyr det at du tar opp et lån du slipper å pantsette bolig eller eiendeler for å få.

    Du tar i realiteten opp et forbrukslån (et lån uten sikkerhet) som har en litt lavere rente enn ordinære lån til forbruk. Slike lån kalles ofte refinansieringslån.
  • Refinansiering med sikkerhet
    Å refinansiere med sikkerhet er noe du gjør når du bruker en bolig du eier som sikkerhet for lånet.

    Du kan øke det eksisterende lånet og bruke det på å erstatte gammel gjeld. Du kan også opprette et nytt boliglån der formålet er å samle lån på et sted.

Dette er refinansiering uten sikkerhet

Et refinansieringslån uten sikkerhet kan være opptil 600.000 kroner stort. Bankene som tilbyr slike lån, krever ikke pant for pengene du låner.

Lengste nedbetalingstid for et slikt lån er 15 år. Det er nedbetalingstiden på gjelden du ønsker å bytte ut som avgjør hvor lang løpetid du får på det nye lånet.

Så, hva er billig refinansiering?

Har du allerede lest noe av det andre innholdet på Lånene.no, aner du trolig hva som kommer nå. Du har helt rett hvis du antar at vi kommer til å si at det er forskjellige priser på refinansiering av lån.

  • Det er stor forskjell på renten hvis du velger refinansiering med eller uten sikkerhet.
  • Det er merkbare forskjeller på renten i hver metode også.

På papiret har refinansiering med sikkerhet den laveste renten. Grunnen er at boliglån, som er grunnlaget for metoden, er billigere enn lån uten sikkerhet. Forskjellen kan være 10 % eller mer.

Vi må allikevel advare mot en snubletråd som befinner seg i regnestykket. Nedbetalingstiden på et boliglån kan være så lang at metoden blir dyrest i lengden.

Refinansieringslån eller boliglån?

La oss oppsøke Anne og Arne igjen, og deres gjeld på 310.000 kroner. De har altså fått et refinansieringslån (uten sikkerhet) med en rente på snaut 11 %. Dette gir dem en total rentekostnad på snaut 88.000 kroner i løpet av fem år.

Paret har også et boliglån som er godt nedbetalt. De kan velge å refinansiere dette med en rente på cirka 3,3 % og 25 års nedbetalingstid.

3,3 % banker 11 % i støvlene, ikke sant? Vel, ikke helt… I løpet av 25 år blir den totale rentekostnaden 142.000 kroner. Dette er nesten 55.000 kroner mer enn refinansieringslånet uten sikkerhet.

Atskillig lavere månedskostnad

- Så, da er vel refinansieringslånet vinneren da, sier du kanskje? Beklager å være en vinglepetter,

men vi er ikke helt i mål.

Så langt har vi bare sett på den totale rentekostnaden. Hva skjer når vi i stedet ser på den månedlige lånekostnaden?

  • Refinansieringslånet koster Anne og Arne 6.630 kroner i måneden.
  • En økning av huslånet betyr at paret må betale like over 1.500 kroner i måneden.

Dette er en forskjell på mer enn 5.000 kroner. Hver måned.

Billig refinansiering

Hva som er billig refinansiering, kommer i stor grad an på den økonomiske situasjonen din. Kan du betale forholdsvis mye på et nytt lån, vil et refinansieringslån uten sikkerhet hjelpe deg med å bli kvitt gjelden raskt.

Har du derimot en slunken lommebok, kan en økning av boliglånet gi deg vesentlig mer penger til overs hver måned. Så får det heller være at rentekostnaden kan bli større på sikt.

For deg som vil øke boliglånet

Vurderer du å øke boliglånet? Vil du ha et par gode tips?

  • Ekstra avdrag
    Forsøk å betale inn ekstra avdrag på boliglånet så ofte du kan. Det kan motvirke den økte rentekostnaden.
  • Reduser løpetiden
    Et annet alternativ er å redusere nedbetalingstiden. Det vil garantert loppe deg for færre rentekroner.

Slik kan refinansieringslån bli enda billigere

Velger du å bruke refinansiering av lån uten sikkerhet for å samle lån og kreditt, bør du være forsiktig med å hoppe på første og beste tilbud.

Det finnes flere titall banker som tilbyr slike lån, og størrelsen på renten kan variere ganske mye. La oss se på et lån på 150.000 kroner:

  • Den billigste banken tilbyr en effektiv rente på 9,19 %.
  • Hos den dyreste er renten svimlende 22,82 %!

Dette utgjør nesten 1.000 kroner i måneden, noe som er grunnen til at vi maser så mye om at du må sammenligne lån.

Hvis lånet har en løpetid på 5 år, blir forskjellen kjevedroppende stor: Du må ut med 65.000 kroner mer i renter hvis du velger den dyreste banken og ikke den billigste.

Våre beste tips for billigere refinansieringslån

  • Sammenlign lån
    Du bør sammenligne så mange banker som mulig for å sjekke hvem som er billigst. Vår sammenligningstjeneste er et bra sted å starte.

    Dessverre kan hverken vi eller andre fortelle deg hvilken rente du får tilbud om til slutt. Det er først når du får et lånetilbud at du kan se hva renten blir. Derfor bør du ideelt sett sende lånesøknader til flere banker. Eller så kan du benytte en…
  • Lånemegler
    En lånemegler gjør to ting: Den skaffer bankene nye kunder og billigere lån til lånekunder. Megleren gjør dette ved å la flere banker konkurrere om å tilby lån. Vinneren er banken som hoster opp den laveste renten.

Vi kan anbefale en rekke meglere, men vil allikevel fremheve disse to:

  • Lendo.
  • Axo Finans.

Dette er Norges største meglere. De inviterer flere banker til lånekonkurransen enn konkurrentene.

Søk om refinansiering – Slik foregår det

Takket være internettet, er det enkelt å søke om refinansiering. Alle bankene og lånemeglerne har digitale søknadsskjemaer. Det tar vanligvis 15–30 minutter å fylle ut skjemaene.

Før du lager søknaden, er det lurt å finne frem både BankID og noen dokumenter.

  • BankID
    Mange banker vil at du identifiserer deg med BankID når du søker om refinansiering. Du kan også bruke tjenesten til å skrive under på låneavtalen, noe som gjør at pengene betales ut raskere.
  • Dokumenter
    Mens du skriver søknaden, trenger du informasjon om hvor mye du tjener, hvor mye gjeld du har og hvem du skylder penger. Inntekten din finner du på lønnslipper og skattemeldingen. Låneavtaler og kredittkortregninger gir deg opplysningene du trenger om gjelden du vil refinansiere.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende, har du kanskje ikke lønnsslipper. Da kan du bruke den nyeste næringsoppgaven du sendte inn sammen med skattemeldingen.

Vær klar over at noen banker kan be deg om å sende inn kopier av dokumentene over.

Oversikt over egen gjeld

Har du trøbbel med å skaffe en oversikt over gjelden din? Det finnes registre på nettet som har informasjonen du trenger.

I 2019 åpnet det flere gjeldsregistre i Norge. Disse har detaljert informasjon om nordmenns usikrede gjeld, slik som forbrukslån og kredittkort.

Du kan, blant annet, bruke BankID og logge deg inn hos Gjeldsregisteret.com. Når du har logget inn, får du en oversikt over dette:

  • Hvor mye gjeld du har (gjelder foreløpig bare lån uten sikkerhet).
  • Hvilke kredittkort du har, og hva kredittgrensen er.
  • Hvem du skylder penger til.

Alt dette er opplysninger du trenger når du skal søke om refinansiering.

Noen banker benytter en såkalt samtykkebasert lånesøknad (SBL). Denne løsningen gjør at bankene kan innhente opplysninger fra gjeldsregistrene automatisk mens du skriver lånesøknaden. Foreløpig er det ingen lånemeglere som har den samme funksjonen, men dette er noe det jobbes med å få på plass.

Søknadsprosessen

Når du har gjort det du kan for å forberede deg, er det bare å åpne søknadsskjemaet hos banken eller lånemegleren du har valgt ut. Dette er hva som skjer:

  1. Du fyller ut søknaden
    I tillegg til opplysninger om inntekt, hvem du skylder penger og hvor mye, skal du gi banken eller megleren en god del informasjon om deg selv. Navn, personnummer, adresse, sivilstand og yrke, for eksempel.

    Søker du om refinansiering sammen med en annen person, en medlåntaker, må du oppgi den samme informasjonen om han eller henne.

    Når du har fylt ut alle feltene, er det bare å sende av gårde søknaden og vente på svar.
  2. Søknaden behandles
    Sender du søknaden rett til en bank, vil den be om at det gjøres en kredittvurdering av deg. Dette er det et kredittopplysningsbyrå som gjør.

    Når kredittsjekken er ferdig, har du fått en kredittscore. Er den høy, er sjansen god for at du får lån. I tillegg vil en høy poengsum kunne gi deg lavere rente.

    Når banken får resultatet av kredittsjekken, bestemmer den seg for om du får et lån. Den setter også renten på lånet.

    Sender du søknaden til en lånemegler, starter en liknende prosess som den over. Forskjellen er at det kan være inntil 26 banker som vurderer søknaden du sendte til lånemegleren. Dette øker sjansen for å få lån og for at renten blir lav.
  3. Du får svar på søknaden
    Uansett om du sender søknaden til en megler eller rett til en bank, får du alltid et svar. Er svaret positivt, gjenstår kun signering av låneavtalen. Dette kan du gjøre med BankID.

    Bruker du en lånemegler, kan du få mange lånetilbud i retur. Dette gir deg muligheten til å sammenligne flere tilbud før du takker ja til det beste og billigste. Deretter kan du signere.
  4. Utbetaling av pengene
    Siste punkt på listen er utbetaling av pengene til kreditorene dine, altså dem du skylder penger. Dette slipper du å gjøre selv.

    Banken som gir deg lån, tar kontakt med kreditorene direkte og kjøper opp gjelden din. Den sørger også for å avslutte de gamle låneavtalene dine.

    Skal du refinansiere kredittkortgjeld, bør du kontakte banken som har gitt deg refinansieringslånet og snakke med en kundebehandler. Det har hendt at banker har avsluttet kredittkortavtaler uten at kundene har bedt om det.

Krav til deg som lånekunde

For å låne penger til refinansiering, må du oppfylle flere krav, både fra banken som låner deg penger og fra myndighetene. Vi tar for oss myndighetskravene først. De dukker opp i utlånsforskriften.

  • Total gjeld
    Norske myndigheter har bestemt at du ikke kan ha ubegrenset med lån. Det går en grense. Når dette skrives, er grensen 5 ganger årsinntekt før skatt. Tjener du 500.000 kroner i året, kan du med andre ord ikke har mer enn 2,5 millioner kroner i gjeld.
  • Skal tåle renteoppgang
    I utlånsforskriften står det også at du skal tåle en fremtidig renteoppgang på 3 % fra tidspunktet du låner penger.
  • Nedbetalingstid
    Du kan ikke ha et lån i evighet. For refinansieringslån uten sikkerhet gjelder regelen om at nedbetalingstiden ikke kan være mer enn 15 år. Det er løpetiden på gjelden du vil erstatte som avgjør hvor lang tid du får på deg til å betale tilbake lånet du refinansierer med.

Bankenes krav

Også bankene stiller krav til deg. Ettersom det er så mange banker som tilbyr lån, varierer kravene litt fra den ene banken til den andre.

Her er noen eksempler på kravene du må innfri for et refinansieringslån uten sikkerhet:

  • Aldersgrense
    Den nedre aldersgrensen for å ta opp refinansieringslån er vanligvis 18 år. Enkelte banker har høyere aldersgrenser, slik som 20, 23 eller 25 år. Merk deg at vi oppgir aldersgrensen for lånene vi presenterer på Lånene.no

    Det finnes en øvre aldersgrense også. Mange banker tilbyr ikke lån til mennesker som er eldre enn 70 eller 75 år, for eksempel.
  • Du må tjene penger
    Alle bankene krever at du har en inntekt å betale lånet med. Det finnes allikevel et slingringsmonn. Har du en inntekt som varierer, kanskje fordi du er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, er det allikevel mulig å få lån. Noen banker anser også at pensjons- og trygdeutbetalinger er inntekter.

    Felles for de fleste bankene er at stipend ikke regnes som inntekt. Er du student, og ønsker et refinansieringslån, må du ha en ekstrainntekt ved siden av skolegangen.
  • Statsborgerskap
    Et tredje bankkrav er at du er norsk statsborger. Noen banker er litt romsligere og krever bare at du har bodd i Norge i en periode, for eksempel, i minimum tre år. Informasjon om dette kan du også finne i våre omtaler av norske refinansieringslån.
  • Ikke betalingsanmerkning
    Du kan ikke ha betalingsanmerkning hvis du skal få et tradisjonelt refinansieringslån. Vær klar over at slike anmerkninger forsvinner så snart du har betalt det du skylder. Lar du være å gjøre noe, slettes anmerkningen automatisk etter fire år.

Alt håp er allikevel ikke ute, selv om du har én eller flere betalingsanmerkninger. Det finnes et lite antall banker som kanskje kan hjelpe deg. Vi kommer tilbake til dette lenger ned.

Krav for refinansieringslån med sikkerhet

Det dukker opp ytterligere et krav hvis du skal refinansiere med sikkerhet. Du må eie en bolig det er mulig å ta pant i. Boligen fungerer nemlig som en sikkerhet for pengene du får låne.

En bolig er pantbar når verdien på den er vesentlig høyere enn gjelden som er knyttet til den. Norske banker låner vanligvis ut inntil 85 % av boligprisen. Jo lenger unna denne grensen gjelden din er, desto større er den tilgjengelige sikkerheten som banken kan benytte.

Kan ta tid å samle lån på et sted

Når du samler gjeld slik som over, må du regne med at det kan ta litt tid. Her er en oversikt over hvor lang tid det kan ta å krysse av hvert enkelt punkt i listen over:

  1. Forberedelser: 20–60 minutter.
  2. Å skrive søknaden: 15–30 minutter.
  3. Bankenes behandlingstid: 1–3 dager.
  4. Utbetaling til kreditorer: 1–7 dager.

Å bruke en lånemegler tar vanligvis lenger tid enn å sende søknaden direkte til én bank. Fordelen med at inntil 26 banker vurderer lånesøknaden er allikevel såpass stor at vi synes du bør la det ta den tiden det tar.

Et lurt knep

Hvis du får en bank til å gå med på planene dine om refinansiering av lån, vil du få mer penger til overs hver måned. Du kan, så klart, gjøre hva du vil med pengene. Bankene har ingenting de skal ha sagt om hva du skal bruke overskuddet på.

Vil du være klok? Ok. Bruk så mye du kan på ekstra avdrag på det nye lånet.

Ifølge norske lover har du lov til å betale mer på lånet enn banken krever. Det skal ikke mange ekstra innbetalinger til før lånet krymper raskere enn hva som står i nedbetalingsplanen.

Refinansiering lav rente

Så hva koster det å refinansiere? Vel, dette spørsmålet er det vanskelig å svare nøyaktig på. Grunnen er at bankene setter renten individuelt, etter at det er blitt gjennomført en kredittvurdering av deg.

Allikevel er det mulig å gi deg noen hint om hva du må betale.

Som vi allerede har nevnt, er refinansiering av gjeld med boliglån billigst på papiret. Boliglån har en mye lavere rente enn refinansieringslån uten sikkerhet.

Dette gjelder allikevel ikke hvis løpetiden på lånet er så lang at den totale rentebetalingen blir høyere enn hva den blir med et refinansieringslån uten sikkerhet.

For refinansieringslån uten sikkerhet gjelder en uskrevet regel om at jo mer du låner, desto lavere blir renten.

Kort fortalt er årsaken at jo mindre du låner, desto mindre tjener bankene på renten. Derfor setter bankene en høyere rente på små lån for å tjene mer.

Vi kan, som sagt, ikke spå hvilken rente du ender opp med til slutt. I stedet kan vi fortelle deg hva vi mener er lave renter på et refinansieringslån uten sikkerhet:

  • Inntil 100.000 kroner: 10–13 %.
  • 100.000–300.000 kroner: 8–10 %.
  • 300.000–600.000 kroner: 6–8 %.

Får du tilbud om lån med renter ikke langt fra prosentsatsene over, kan du slå deg til ro med at du langt på vei har fått billigste refinansiering av lån.

Refinansiering kalkulator

Bruker du nettet til å sammenligne refinansieringslån, vil det trolig dukke opp refinansieringskalkulatorer. Disse lar deg leke med tall og rentesatser. De kan gi deg et brukbart bilde på hvor mye du kan spare på refinansiering av lån.

Det er bare et lite problem. Kalkulatorene klarer ikke å gi deg nøyaktige svar. En refinansiering-kalkulator bruker kun veiledende renter, ikke renten banken til slutt tilbyr deg.

Kalkulatorene kan gi deg én rente mens banken som gir deg lån tilbyr en helt annen rente som enten er høyere eller lavere.

Refinansiering av kredittgjeld kan lønne seg

Begrepet refinansiering av kredittgjeld er først og fremst en beskrivelse av å bytte ut kredittkortgjeld med et nedbetalingslån.

Dette kan lønne seg, ikke minst hvis du har et stort beløp utestående på ett eller flere kort. Det finnes knapt annen gjeld som er så dyr som kredittkortgjeld. Gjeldsrenten kan være 20–40 %, avhengig av hvilket kort du har.

La oss finne ut hvor mye det er mulig å spare hvis du bytter ut kredittkortgjeld med et refinansieringslån uten sikkerhet:

Eksempel

La oss si at du har 70.000 utestående som gjeld på kredittkort. Renten er 24 % per år. Dette gir deg en månedlig kostnad på cirka 1.800 kroner.

Du sier til deg selv at dette går ikke lenger. Du bytter ut kortgjelden med et refinansieringslån. Renten på lånet er 12 %. Den nye månedskostnaden blir om lag 1.550 kroner.

250 kroner i måneden høres kanskje ikke mye ut. Det er når du ser hva du betaler i renter over 5 år at forskjellen blir svært tydelig:

  • Kredittkortet: 38.000 kroner.
  • Refinansieringslånet: 23.400 kroner.

Det koster deg nesten 15.000 kroner ekstra å holde på kredittkortgjelden i stedet for å erstatte den med et refinansieringslån. Så jo, refinansiering av kredittgjeld lønner seg.

Norsk Refinansiering

Så langt har denne artikkelen handlet om «vanlig» refinansiering av gjeld. Det finnes en gruppe mennesker løsningene over ikke er tilgjengelige for: Mennesker med økonomiske problemer.

Å bruke vanlige boliglån eller refinansieringslån er utelukket hvis du har én eller flere betalingsanmerkninger. De fleste bankene mener at å gi deg lån er for risikabelt.

Dette gjelder allikevel ikke alle banker. Det finnes et knippe spesialbanker i Norge som vil snakke med deg, selv om du har pengevansker.

Norsk Refinansiering er en lånemegler for disse bankene. Selskapet kan innhente lånetilbud til deg fra inntil 6 banker. Dette er bankene selskapet samarbeider med:

  • Kraft Bank
  • Bluestep
  • Instabank
  • Svea
  • Aprila
  • Balansebank

Refinansiering med sikkerhet

Bankene Norsk refinansiering samarbeider med, tilbyr såkalte omstartslån eller andreprioritetslån. Forutsetningen for å få et slikt lån er at du eier en bolig og at verdien på den er mye høyere enn hva du har i lån.

Når en bolig er vesentlig mer verdt enn gjelden på den, sier man at det er ledig sikkerhet i den. Det er denne ledige sikkerheten spesialbankene benytter for å gi deg lån.

Lånene tilbys på to måter:

  • Metode 1
    Spesialbanken erstatter det gamle boliglånet med et nytt boliglån. I tillegg får du låne penger til å erstatte annen gjeld, slik som forbrukslån og kredittgjeld. Resultatet kan bli en merkbart mye lavere lånekostnad i måneden.
  • Metode 2
    Du beholder det gamle boliglånet. Spesialbanken benytter i stedet den sikkerheten som er til overs og gir deg et andreprioritetslån. Renten er fortsatt såpass hyggelig at du vil merke det godt hvis du bruker pengene på å erstatte dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.

Høyere renter

Bankene Norsk Refinansiering samarbeider med, tilbyr i realiteten boliglån til refinansiering. Bare vær klar over at lånene allikevel ikke er ordinære boliglån. De har en rente som kan være 2–3 prosentpoeng høyere enn vanlig boliglånsrente.

Årsaken er at det er større risiko knyttet til å låne ut penger til mennesker med betalingsproblemer.

Et mellomledd

Norsk refinansiering er et mellomledd mellom deg og bankene som tilbyr spesiallån. Fordelen med å bruke selskapet er at det øker mulighetene for å få lån og at renten blir så lav som mulig.

Det koster for øvrig ingenting å bruke selskapet. Det får betalt av bankene hver gang det sender dem en ny lånekunde.

Bare så det er sagt, trenger du ikke å ha betalingsanmerkning for å få hjelp. Dette er kravene selskapet stiller til deg:

  • Du må ha mer enn 150.000 kroner i lån uten sikkerhet (forbrukslån, kredittgjeld).
  • I tillegg må du stille med en bolig som sikkerhet for lånet.
  • Du må også ha en fast inntekt og være norsk statsborger.

Samle lån

De fleste som refinansierer, gjør det for å samle lån. Det er flere fordeler med dette:

  • Lavere lånekostnader
    Har du to–tre smålån og kanskje kredittkortgjeld også? Renten på små forbrukslån kan være høy. Den kan være svært høy på kredittkortgjeld. Et stort refinansieringslån kan ha en merkbart lavere rente.

    Ved å samle lån på et sted, kan du redusere de månedlige lånekostnadene med hundrevis av kroner hver måned. Er gjelden stor, kan du spare tusenlapper på å samle lån.
  • Én utlåner
    Å ha ett lån hos én utlåner gir deg bedre oversikt over gjelden. Det er også greit å ha kun én utlåner å forholde seg til hvis livssituasjonen din endrer seg og du må be om betalingsutsettelse, for eksempel.
  • Raskere gjeldfri
    Målet med å samle lån uten sikkerhet og kreditt er å få en romsligere økonomi og en tykkere lommebok. Pengene som blir til overs når du refinansierer, kan hjelpe deg med å bli gjeldfri raskere. Trikset er å bruke så mange av dem som mulig på ekstra avdrag på lånet.

    Du er ikke forpliktet til å ha et lån så lenge nedbetalingsplanen sier. Du kan betale inn ekstra avdrag så ofte du vil for å bli kvitt lånet fortere.
  • Kan utløse spareiver
    De fleste som refinansierer, gjør det for å spare penger, for å få mer til overs. Mange blir bitt av sparebasillen. De leter videre i egen økonomi for å finne andre måter å spare på.

    Dette kan skje med deg også. Lykkes du med å samle smålån til et lån, vil du få mer penger til overs hver måned. Dette kan inspirere deg til å grave dypere i forbruket ditt for å finne andre sparemuligheter.

Unngå refinansieringsfellen

Mange refinansierer mer enn én gang. De prøver å samle lån og kreditt i ett lån, før de går ut og pådrar seg mer forbruksgjeld. Selv om det er fullt mulig å gjøre dette, anbefaler vi at du tenker deg om før du gjør det selv.

Å refinansiere er et av de viktigste våpnene vi som lånekunder har i kampen mot å bli gjeldsslaver. Lånesamling kan være det som skal til for at vi ender opp med en langt sunnere økonomi. Flere, som har klart å bli gjeldfrie lenge før pensjonsalder, startet med å refinansiere dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.

Å refinansiere er som å fjerne proppen i badekaret. Så snart du har åpnet sluket, kan hele gjelden din gå med i dragsuget.

  1. Konsentrer deg om den dyreste gjelden først
    Små forbrukslån og kredittkortgjeld er dyrt. Start med å refinansiere dette, samle gjelden i ett, stort lån. Bruk pengene som blir til overs på ekstra avdrag. Da blir du kvitt gjelden raskere.
  2. Gå løs på større gjeld
    Når refinansieringslånet du tok opp for å bli kvitt den dyre gjelden er nedbetalt, gå løs på de store lånene. Du vet, billån og boliglån.

    Bruk de ekstra pengene du sitter på hver måned på ekstra avdrag på hus- og billån. Gjør du dette ofte nok, kan du forkorte lånenes levetid med mange år.
  3. Nyt livet som gjeldfri
    Til syvende og sist kan du krone verket ditt med den siste innbetalingen på det gjenværende lånet ditt. Etter dette venter et liv med mer sus og mer dus og ingen gjeld. Og har du behov for å låne penger igjen, har du nå mye større frihet enn tidligere.

Dette er oppskriften på hvordan du kan bli gjeldfri lenge før det nedbetalingsplanen sier. Alternativet er å velge refinansieringskarusellen.

Her pådrar du deg stadig mer gjeld som du refinansierer gang på gang. Denne runddansen øker mulighetene for at det er dine etterkommere som må sørge for å bli kvitt din gjeld.

Vanlige spørsmål om refinansiering

Hva betyr refinansiering?
Når er det lurt å refinansiere?
Hvem kan refinansiere?
Er det vanskelig å få refinansiering?
Hvor er det best å refinansiere?
Er refinansiering bra?
Hvorfor får jeg ikke refinansiering?
Kan man refinansiere kredittkort?
Blir kredittkort slettet ved refinansiering?
Hvor lang tid tar det å refinansiere?
Hvordan refinansiere uten sikkerhet?
Hvor ofte bør man refinansiere?
Hvor mye koster det å refinansiere?
Hvordan fungerer refinansiering?
Kan man refinansiere inkasso?
Hvor mye kan man refinansiere?
Hva er forskjell på forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet?
Kan man refinansiere forbrukslån?
Kan kommunen hjelpe med refinansiering?
Kan man refinansiere billån?
Hvordan refinansiere bolig?
Hvordan få hjelp til refinansiering?
Tiril Dale
Tiril Dale

- Ekspert

Tiril Dale har en høyt uttalt og lidenskapelig interesse for personlig økonomi, sparing og et mer rettferdig lånemarked. Takket være en bakgrunn i journalistikk, har hun fått ansvaret for å skrive de fleste guidene og artiklene på Lånene.no. Drivkraften er et oppriktig ønske om å hjelpe mennesker med å håndtere tjente og lånte penger mer ansvarlig og bærekraftig. Før Tiril ble en del av Lånene-teamet, studerte hun blant annet journalistikk i fire år. Hun har også skrevet for en rekke mindre økonomiblogger og nettaviser.