Hva er et kredittlån?

Når du får et kredittlån, får du i realiteten låne penger du ikke behøver å bruke. De står der, på en konto, i påvente av at du henter ut hele eller deler av beløpet.

Helt konkret innebærer kredittlånet at du får en kredittramme du bestemmer over selv.

1. Kredittrammen forteller deg hvor mye penger du har til rådighet.
2. Har du fått en ramme på 50.000 kroner, er dette maksbeløpet du kan benytte.

Du trenger altså ikke å bruke pengene selv om du har lånt dem. De kan stå urørt, som en buffer for eksempel, i måneder og år. Så lenge du ikke rører pengene, behøver du heller ikke å betale avdrag eller renter.

• Det legges kun rente på den delen av rammen du har brukt.
• Hvor mye du skal betale i avdrag, avgjøres av hvor mye du har benyttet av rammen.

Kredittlån med eller uten sikkerhet

I all hovedsak, finnes det to typer kredittlån:

1. Kredittlån med sikkerhet.
2. Kredittlån uten sikkerhet.

Det er både likheter og forskjeller på lånene. La oss se på kredittlån med sikkerhet først.

Kredittlån med sikkerhet

Kredittlån med sikkerhet tilbys vanligvis med krav om at banken kan ta pant i boligen din. Slike lån har fått navn som boligkreditt, rammelån eller fleksilån.

Det er først og fremst de tradisjonelle boliglånsbankene som tilbyr kredittlån med sikkerhet i bolig. Mange boligeiere har gjort om boliglånene sine til slike lån.

Dette er fordelene med slike lån:

• Du kan hente penger fra lånet så ofte du ønsker.
• Pengene kan vanligvis brukes på stort sett det du vil.
• Du slipper normalt å betale gebyr for å gjøre uttak fra lånet
• Bankene legger kun rente på den delen av lånet du har benyttet deg av.

Den viktigste forutsetningen er at lånet ikke skal utgjøre mer enn 60 % av boligverdien. Har du en leilighet som er verdt 3 millioner kroner, for eksempel, kan du få et kredittlån på 1,8 millioner kroner på det meste.

Kredittlån uten sikkerhet

Du trenger ikke å eie en bolig for å få kredittlån. Enkelte banker tilbyr kredittlån uten sikkerhet. Slike lån har flere likhetstrekk med rammelånene:

1. Du betaler bare rente og avdrag på beløpet du benytter.
2. I tillegg bestemmer du selv hva pengene skal gå til.

Pantefriheten gjør også at det er flere forskjeller.

• Et kredittlån uten sikkerhet er vanligvis ikke større enn 100.000–200.000 kroner.
• Renten på denne lånetypen kan være en del høyere enn på rammelån.

Allikevel: Ettersom det ikke følger pantekrav med denne formen for kredittlån, er det lettere for langt flere å få dem sammenlignet med rammelån med sikkerhet.

Hva er forskjellen på forbrukslån og kredittlån?

Kredittlån og forbrukslån deler flere likheter. Den viktigste er at du kan få begge lånetypene uten å pantsette eiendom eller eiendeler.

Frihet til å bruke pengene på nesten hva du vil, er en annen fordel med begge lånetypene. Bankene blander seg ikke inn i hva formålet med lånene er.

Så var det forskjellene:

Den viktigste forskjellen er hvordan utbetalingen av pengene foregår.

Det er en annen, viktig forskjell også.

Ettersom forbrukslånet utbetales umiddelbart, begynner også renten å virke i samme øyeblikk, på hele beløpet.

Med et kredittlån betaler du bare rente på beløpet du bruker. Bruker du ingenting av kredittrammen du har fått, betaler du heller ikke rente.

Når kan kredittlån være et alternativ?

Et kredittlån, enten det er med eller uten sikkerhet, kan være et alternativ til andre lån. Det er allikevel to formål som går igjen oftere hos dem som velger denne lånetypen:

Fordeler med kredittlån

Som med det meste ellers i livet, er det både fordeler og ulemper med kredittlån. La oss se på fordelene først:

Ulemper med kredittlån

Alt er ikke bare rosenrødt. Det er flere ulemper med denne låneformen du bør kjenne til.

Kredittkort er også kredittlån

Har du kredittkort? Da har du også et kredittlån. Du skjønner, når du får et kredittkort får du i realiteten en kredittramme lik den du får med andre kredittlån.

Så lenge du ikke belaster kortet, behøver du heller ikke å betale rente eller avdrag. Og selv om du betaler varer eller tjenester med det, har det en fordel du ikke får med andre kredittlån:

Rentefrie dager.

De fleste kredittkortene i Norge har rentefrie perioder som avløser hverandre. Periodene varer i 30–60 dager, avhengig av hvilket kort du eier.

Betaler du tilbake alt du har brukt før den rentefrie perioden slutter, slipper du å betale rente på gjelden. Du kan med andre ord låne penger gratis med kredittkort.

Her skiller kredittkort seg fra andre kredittlån, hvor du må betale rente på pengene du henter umiddelbart. Slik sett, er kredittkort et av de beste kredittlånene du kan ha.

Handlekonto

En rekke butikker tilbyr handlekontoer til kundene sine. Dette er også en form for kredittlån. Dette er hva som kjennetegner dem:

• De kan ha rentefrie perioder som varer i mange måneder.
• Andre kontoer gir deg rentefrihet i inntil 14 dager.

Det viktigste med slike kontoer er at du kan hente ut varen i dag og betale for den senere. Du kan få valget mellom å utsette betalingen i sin helhet eller betale ned gjelden i løpet av uker eller måneder.

Slik skaffer du en handlekonto:

1. Spør butikken om den kan tilby deg en slik konto.
2. Hvis ja, må du trolig søke om å få opprettet en.
3. Butikken vil be om at du blir kredittvurdert.

Får du en konto, får du vanligvis et betalingskort også. Dette kan du bruke når du skal handle på kreditt.

Kontokreditt

Noen av storbankene tilbyr kontokreditt til privatkunder. Dette er kredittlån uten sikkerhet som følger med brukskontoer i de ulike bankene. Nordea er en av bankene som tilbyr kredittlån med brukskonto.

Slik fungerer det:

1. Du har en brukskonto hvor det står 500 kroner.
2. Brukskontoen har også en kredittramme på 10.000 kroner.
3. Dermed har du anledning til å bruke 10.500 kroner fra kontoen.

Betaler du en vare som koster 2.000 kroner, skylder du banken 1.500 kroner. Fyller du opp kontoen med 10.000 kroner, går 1.500 av dette til å dekke den utestående saldoen. Dermed er den reelle saldoen din, 8.500 kroner.

Du må vanligvis søke om å få et kredittlån for brukskontoen din.

Avdragsfrihet og minstebeløp

Det følger avdragsfrihet med enkelte kredittlån. Et rammelån med sikkerhet i bolig, kan ha avdragsfrihet så lenge løpetiden varer.

Det eneste du må betale, er renten på beløpet du har benyttet fra rammen du har fått.

Avdragsfrihet høres kanskje befriende ut. Bare vær klar over at banken skal ha tilbake pengene sine uansett, noe som kan bli svært kostbart hvis du utnytter avdragsfriheten for lenge.

La oss si at du har et rammelån på 1 million kroner og at du har benyttet 600.000 av dette. Du betaler kun rente på beløpet helt til løpetiden er over. Da må du punge ut med 600.000 kroner i én innbetaling for å gjøre opp lånet.

Derfor anbefaler vi at alle med rammelån med sikkerhet, betaler inn avdrag som man ville ha gjort med et vanlig nedbetalingslån.

Minstebeløp

Med noen kredittlån, slik som kredittkort, må du betale et minstebeløp hver måned. Dette er vanligvis en prosentvis andel av gjelden du har utestående, i størrelsesorden 3–4 %.

Det er gode grunner til å ignorere minstebeløpet og betale tilbake mer hver gang du får en faktura. Med enkelte kredittlån kan gjelden vare i mer enn 20 år hvis du kun betaler minstebeløpet.

Hvem tilbyr kredittlån?

Når dette skrives, vinteren 2023, er det et fåtall utlånere som tilbyr ekte kredittlån uten sikkerhet. Hos Ferratum kan du låne fra 1.000–50.000 kroner uten sikkerhet. Lånet har fått navnet Fleksikreditt.

Når du søker om, og får, et kredittlån fra Ferratum, bestemmer du selv hvor mye av kreditten du skal bruke. Du har også full kontroll over når pengene skal utbetales.

Dette er kravene du må innfri for å få Fleksikreditt fra Ferratum:

• Du må være mellom 20 og 70 år.
• I tillegg må du ha BankID og et norsk kontonummer.
• Du kan ikke ha betalingsanmerkning hvis du ønsker Fleksikreditt.

Slik søker du om kredittlån fra Ferratum

Når du klikker på knappen merket med «Til søknaden», sendes du videre til Ferratums nettsider. Der finner du søknadsskjemaet for kredittlånet.

Dette er hva du skal gjøre:

1. Velg ønsket kredittbeløp (fra 1.000–50.000 kroner).
2. Fyll inn personopplysningene dine (navn, adresse, også videre).
3. Bekreft identiteten din med BankID.
4. Vent på svaret fra Ferratum.

Ferratum behandler lånesøknaden svært raskt. Du kan få svar temmelig umiddelbart. Er svaret positivt, kan du be om en overføring av beløpet du trenger fra kundesidene dine.

Rammelån uten sikkerhet fra Bank Norwegian

Bank Norwegian tilbyr et rammelån uten sikkerhet som i realiteten er et kredittlån. Dette tilbudet har en større ramme enn Ferratum-lånet, helt opp til 200.000 kroner.

• Den nominelle renten starter på 10,99 % når dette skrives.
• Du slipper å betale etablerings- og termingebyr.
• Det er ingen rente på ubrukt kreditt.

Bank Norwegian stiller flere krav til deg som ønsker et rammelån i banken:

• Du må ha fylt 23 år.
• I tillegg må du ha en inntekt som du betaler skatt av.
• Det må ikke være registrert inkassosaker eller betalingsanmerkninger på deg.

Du ser hvor mye kreditt du har på kundesidene eller i en egen app. Når du vil benytte kreditten helt eller delvis, bestiller du bare en overføring til bankkontoen din. Også dette kan du gjøre på kundesidene eller i appen.

Slik søker du om rammelån fra Bank Norwegian

For å søke om rammelån uten sikkerhet fra Bank Norwegian, må du først besøke banken på nett. Der finner du søknadsskjemaet du skal fylle ut.

1. Start med å fylle ut personopplysninger (personnummer, navn, adresse, osv.)
2. Du skal også oppgi yrke, sivilstand, boforhold og hvor mange barn du har.
3. Deretter må du fortelle hva du tjener, og hvor mye gjeld du har.

Til slutt sender du søknaden og venter på svar.

Så snart Bank Norwegian har mottatt søknaden, ber den et kredittopplysningsbyrå om å sjekke kredittverdigheten din. Jo bedre den er for din del (jo høyere kredittscore du får), desto større er muligheten for å få et rammelån og at rammen blir høy.

Du kan signere låneavtalen du blir tilbudt med BankID.

Hvem tilbyr rammelån med sikkerhet, boligkreditt eller fleksikreditt?

Ønsker du å sjekke muligheten for å få et kredittlån med boligen som sikkerhet? De fleste storbankene tilbyr slike lån. Dette er hva du skal spørre etter hos de ulike utlånerne:

• DNB – Spør etter rammelån.
• Sbanken – Tilbyr også rammelån.
• Sparebank 1 – Kaller lånet sitt Flexilån.

Er du kunde i en annen bank? Sjansen er stor for at din bank også tilbyr denne formen for kredittlån. Mange lokal- og regionbanker har lånetilbud som ligner.

Krav til deg som ønsker kredittlån

Ønsker du et kredittlån? Dette er kravene som stilles til deg, uansett om du skal søke om et kredittlån uten sikkerhet eller et kredittkort:

Vanligvis kan du ikke ha betalingsanmerkninger eller inkassosaker registrert på deg hvis du skal ha kredittlån.

Særskilt krav for rammelån

Et rammelån, som er kredittlån med pant i bolig, har ytterligere krav. Det viktigste gjelder boligen du har tenkt å benytte som sikkerhet.

Har du allerede gjeld? Den kan ikke tilsvare mer enn 60 % av boligverdien. Aller helst bør gjelden være en god del mindre enn dette også.

Myndighetskrav

Norske myndigheter ønsker også å ha et ord med i laget. I Utlånsforskriften står det, blant annet, dette:

• At du ikke kan ha en gjeld som er større enn 5 ganger årsinntekten din før skatt.
• Et kredittlån uten sikkerhet kan ikke vare lenger enn 5 år.

Myndighetene har også pålagt bankene å regne på om du som låntaker vil takle en renteoppgang på 3 % på kredittlånet ditt.